22/7

Ekteparet som en periode var avlastningsforeldre for Anders Behring Breivik som barn reagerer sterkt på at Åsne Seierstad har sitert dem i boken En av oss.

Ekteparet kommer med noen meget avslørende opplysninger om Wenche Behring Breivik. Moren skal ha sagt at det ville være fint om Anders fikk ta på tissefanten til mannen i huset, da han savnet mannsroller. Utsagnet viser en grenseløs mor og er den type eksempler som ikke blir glemt. Det står at ekteparet ble himmelfalne over det de hørte.

Men dette er ikke noe Seierstad har fra dem. Det er fra politiavhørene med dem.

Ekteparet reagerer kraftig på at Seierstad har lagt det inn i boken uten å angi hvor det stammer fra. Det virker som om hun har intervjuet dem, men ekteparet har ikke gitt intervjuer til noen.

Kona forteller Marianne Rustad Carlsen i Dagsrevyen at de er blitt tilbudt store summer av pressen for å stå frem, men har avslått alle henvendelser. De ønsker ikke offentlig eksponering, hverken av seg selv eller en historie som i ettertid har fått en helt annen betydning.

De stilte opp for politiet som samfunnsborgere. Nå opplever de at deres utsagn gjenfinnes i en faction-bok.

Kona sier de har engasjert advokat som har skrevet til Kagge Forlag med krav om at det settes inn i boken at opplysningene stammer fra politiavhør. Dermed kommer det frem at Seierstad har benyttet vitneavhør, og ikke fått intervju.

Forlegger Erling Kagge sier til Dagsrevyen at han ikke har mottatt noe brev. Forlaget kan tilby å sette inn kildeangivelse bakerst i boken, men ikke i teksten. Det er ikke godt nok for ekteparet.

Kagge trives ikke like godt i rollen som den kritiserte part. Da han var i den fornærmedes rolle overfor Aschehoug forlag og Marit Christensen var det han som ville ha forandringer. Da satt anklagene og kravene løst. Nå er han ordknapp og har lite å gi.

Kagge skyver politiet foran seg. Det er deres ansvar at de lekker: «……..vi stor forståelse for foreldrenes reaksjon over at politiet lekker i bauer og kanter, men det er altså noe politiet bedriver, og ikke vi andre.»

Kagge vil ikke innrømme at noe av ansvaret også faller på forfattere og forlag som benytter politiavhør uten å opplyse om det. Igjen er det mangel på grenser som kommer opp som et problem i en bok av Seierstad. Det har med hennes metode å gjøre.  Man vet ikke «hvem som snakker»; forfatteren eller kilder. Det finnes ingen tydelig grense mellom de to. I dette tilfelle tror man at dette er eksklusiv informasjon. Detaljen om tissefanten har ikke vært offentliggjort noe sted. Så er det altså Seierstad som har plukket den fra politiavhør.

Kona sier det de sa til politiet var sagt i full fortrolighet. I en alvorlig straffesak sier man alt. Også om det skulle komme til å ramme tredjepart. Det er ikke sikkert at vitner vil være like åpne i fremtiden. Lekkasjene truer dermed rettssikkerheten og politiets arbeid.

Politijurist i 22/7-saken Pål-Fredrik Hjorth Kraby ser litt fårete ut der han står utenfor Polithuset og kan bare beklage.

Andre som forklarte seg som vitner i 22/7-saken reagerte også på lekkasjer. Flere skulle forklare seg om kollegers eller overordnedes oppførsel på katastrofedagen, opplysninger som kunne bli en belastning om de kom ut. Ungdommen fra Utøya skulle fortelle om hvordan folk reagerte i en presset situasjon. Det var mange forhold og opplysninger som ikke skulle ut.

Likevel har det vært lite oppmerksomhet rundt lekkasjene, bortsett fra saken mot advokat Sigurd Klumsæt for å ha lekket bilder.

Det ble reagert da Aftenposten hadde en lang artikkel om hva som skjedde da AUF-leder Eskil Pedersen rømte fra Utøya sammen med en gruppe andre om bord i «Thorbjørn». Der ble det hyppig sitert fra vitneavhør som de unge trodde var fortrolige.

Pressen ga seg selv alle fullmakter i 22/7-saken.

Den publiserte første psykiaterrapport, for så å plukke den fra hverandre og forlange en ny vurdering. Men rapporten til psykiater Per Olav Næss og psykolog Arild Gjertsen etter familiens opphold på Statens Senter for Barne og Ungdomspsykiatri satte de seg på. Den ville de ikke skulle ut.

Man er åpen og avslørende når det passer ens egen agenda.

 

Pressen påberopte seg samfunnsansvar, men det er ikke vanskelig å se konsekvenser av lekkasjene og de blir spesielt tydelige i en så alvorlig sak. Den som skal overprøve reglene i samfunnet – også første psykiaterrapport var taushetsbelagt – må selv sørge for å opptre redelig, og f.eks legge frem alle opplysninger, ikke bare de som passer ens egen agenda.

 

http://www.aftenposten.no/kultur/Behring-Breiviks-fosterforeldre-ut-mot-Seierstad-7403748.html

http://www.nrk.no/nyheter/video_-reagerer-pa-seierstad-bok-1.11412371

 

 

 

 

Les også

-
-
-
-