22/7

Et 42-siders notat med avhør av Anders Behring Breivik tett på selve hendelsen, forsvant fra et låst kontor på Politihuset på Grønland. Spesialenheten ble koblet inn, men ga opp. Forsvarerne ble ikke varslet.

Det er Dagsavisens Nina Johnsrud som har den oppsiktsvekkende historien. Den sier noe om at et system som tar snarveier for å dekke seg når «noen» føler det trengs. At man ved sin opptreden kan komme til å skade prinsippene systemet er ment å opprettholde, synes ikke å streife de som snakker sammen. I stedet omgir man det hele med taushet.

Denne lukketheten er en del av det norske systemet. Nina Johnsruds historie er viktig. Hun fokuserer på at forsvarer Geir Lippestad og hans team ikke ble varslet, noe han uttrykker bestyrtelse over, men denne historien har videre perspektiver.

Selve avhøret forsvant ikke. Det var kun en kopi. Men noen med adgang til kontoret, gikk altså inn på natten og fjernet kopien som lå klar på bordet sammen med kopien av et annet avhør. Vedkommende må ha visst hva som lå der.

Tyveriet skal ha skjedd mellom klokka 21.00 den 23. august og klokka 08.35 den 24. august 2011.

..

Av Spesialenhetens undersøkelser framgår det at mer enn 28 enkeltpersoner og ni vaktposter hadde nøkler som passet til kontoret det 42 sider lange avhøret ble stjålet fra.

Men det er da ikke et uoverkommelig stort antall? Ville politiet hatt adgang til å bruke løgndetektor i slike interne saker? I en så konkret sak med en lukket krets mistenkte kunne det vært effektivt.

Så skriver Johnsrud:

Det fantes heller ikke rutiner for å levere inn nøkler når personer skiftet jobb eller tjenestested. Det var rett og slett ikke mulig for Spesialenheten å snevre inn personkretsen etterforskningen kunne rettes mot, og anmeldelsen ble henlagt 18. april 2012, to dager etter at rettssaken mot Anders Behring Breivik startet.

Dette virker slapt. Var det for å slippe alt bråket med å rydde opp i slappe rutiner at man henla saken? Slik sjusk innad kunne revet med seg mer; hvem var ansvarlig? Nytt opplegg. Det har man ikke tid til i en stresset situasjon. Da velger man heller henleggelse.

Sett i ettertid virker det uklokt. At en innad i politiet stjeler dokumenter i en så betent sak skal ikke skje. Det må behandles som brodne kar.

Hva sto i avhøret?

Det 42 sider lange avhøret av Breivik fant sted tirsdag 9. august 2011, 18 dager etter at terroristen ble arrestert på Utøya. Tematisk dreier avhøret seg om hvorvidt det finnes flere bomber, om det er flere terrorister og om sikkerhetssituasjonen på Åsta Gård. Blant annet om det fantes sprengstoff gjemt rundt omkring.

I avhøret forteller Breivik om hvilke brutale planer han hadde tenkt å realisere dersom han hadde hatt mulighet og ikke var blitt stoppet. Planer som å halshogge tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og utenriksminister Jonas Gahr Støre med bajonett og kniv, filme henrettelsene og legge filmen ut på YouTube.

Disse opplysningene ble kjent i mediene. Kom de fra det stjålne notatet? Det vet ikke politiet, og siden man stanset etterforskningen av tyveriet vil man heller ikke få noe svar.

Da lederen av siktet/avhørsgruppa ble avhørt av Spesialenheten 21. november 2011, var han ikke kjent med at detaljer fra det bortkomne avhøret hadde kommet ut i media. Dette er imidlertid ikke etterforsket.

De detaljene ble lekket samme dag som documents redaktør holdt et foredrag på Krigsskolen i Oslo. Det var ikke et oppslag man glemmer så lett. At leder av avhørsgruppea ikke var klar over lekkasjen 21. november, høres helt merkelig ut.

Det var da Lippestad skulle få dokumentet, 24. august, at det ble oppdaget at kopien som lå klar, var borte. Hva gjør man da? Man printer ut en ny. Slik fikk Lippestad avhøret og med tiden også bistandsadvokatene. Det er umulig å avgjøre hvilken versjon som havnet i mediene. Men bare det at det stjeles interne dokumenter fra et låst kontor på Politihuset, burde fått varselklokkene til å ringe.

Tyveriet av det omfattende avhøret fra kontoret til lederen av siktet/avhørsgruppa ble oppdaget da han skulle levere to utskrifter av Breiviks politiavhør til advokat Geir Lippestad om morgenen 24. august. Det første avhøret – på 42 sider – ble tatt 9. august, det andre – på 22 sider – 10. august. Før førstebetjenten gikk fra jobben og låste kontoret i 21-tida 23. august, hadde han lagt avhørene ved siden av hverandre på et lite bord i to plastmapper i hvert sitt plastomslag. Da han låste opp kontoret neste dag, framsto alt som det gjorde da han forlot det.

Da Lippestad kom til Politihuset for å hente avhørene, tok førstebetjenten med seg dokumentene ned i foajeen. Først da han skulle overlevere dokumentene, oppdaget han at den ene plastmappen med det første avhøret var borte. Etterforskeren sa til advokaten at han måtte ha forlagt det og gikk tilbake til kontoret. Der lå det ikke.

Det ble tatt en ny utskrift. Lippestad fikk aldri vite noe. I ettertid skylder Spesialenheten og Oslo Politidistrikt på hverandre når det gjelder ansvaret for å varsle andre parter, som forsvarer og bistandsadvokater. Da advokat Sigurd Klomsæt ble anklaget for å ha lekket bilder av Breivik, ville det vært relevant å vite at også politiet lekket. Sogar med stjålne avhørsnotater.

Ville det vært for ubehagelig for politiet i situasjonen man sto oppe i? Man hadde nok pes i mediene.

Motivene er forståelige. Men er det slik en Spesialenhet skal fungere? I hvilke andre situasjoner er det man tar vikarierende hensyn?

 

http://www.dagsavisen.no/samfunn/breivik-avhor-forsvant-pa-politihuset/

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-