22/7

Ekteparet som var avlastningsforeldre for Wenche Behring Breivik i 1981, da Anders Behring Breivik bare var to år, går i en kronikk hardt ut mot Åsne Seierstad og Kagge forlag.

I en artikkel på NRK.no/ytring forteller de at Seierstad tok kontakt med paret via felles bekjente i forbindelse med bokprosjektet. De ga klart uttrykk for at de ikke ønsket å bli intervjuet. Pågang fra presse hadde allerede gjort dem skeptiske.

Stor var derfor forbauselsen da de kunne lese detaljer fra politiavhørene i faction-boken En av oss.

Paret følte seg sveket. Seierstad visste de ikke ville bli sitert.

Like ille var det at Seierstad hadde plukket ut opplysninger slik at utvalget ikke ga et dekkende bilde av hva de faktisk sa. Ekteparet hadde vært langt mer usikre i avhøret. Tredve års forløp er lenge.

Paret følte seg også sveket fordi leserne måtte tro at opplysningene ble gjengitt med deres tillatelse.

Vi ble avhørt hver for oss, og sett i lys av at det har gått mer enn 30 år siden vi passet Anders, blir vår beskrivelse naturlig nok til dels omtrentlig og ikke nødvendigvis en helt presis gjenfortelling, noe avhørene klart gir uttrykk for.

..

Kort tid etter bokutgivelsen begynte venner og bekjente å stille spørsmål om hvorfor vi hadde latt oss intervjue av Seierstad og gått ut med sensitiv informasjon om moren til Anders. Sjokket var derfor stort da vi på side 24 i boken fant en levende beskrivelse av våre møter med Anders og familien hans.

De som har lest boken sier til oss at kapittelet der vi er omtalt er skrevet på en måte som gjør at leseren får en klar oppfatning av at disse opplysningene kommer fra oss. Vi deler deres oppfatning.

..

Disse opplysningene har aldri vært ment for andre enn politiet i deres etterforskning av 22/7-saken, og i alle fall ikke for Seierstads private bokprosjekt, og dette vet Seierstad utmerket godt. Opplysningene fremstår dessuten troverdige og uten rom for tvil, selv om tvilen helt klart kommer frem i politiavhørene. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i situasjonen.

Seierstad tolker her politiavhør og plasserer tanker og synsing inn i en situasjon fra Anders’ barndom som gir leserne et mye mer forbeholdsløst bilde av fakta enn det vi har gitt til politiet.

Paret tok kontakt med Kagge forlag ved Erling Kagge for at teksten om dem skulle bli endret. De møtte en svært uvillig forlegger.

Kagge var svært pågående overfor Marit Christensen og Aschehoug forlag i forbindelse med utgivelsen av boken Moren. Kagge beskyldte forfatter og forlag for uredelighet. Aschehoug tok kritikken ad notam.

Med skulle tro at dette hadde stemt Kagge til en viss ydmykhet. Ekteparet ble møtt med det stikk motsatte. De kaller det arroganse fra både forfatter og forlegger. Det eneste de var villige til var å føye til en notis bakerst om at paret ikke har villet medvirke til boken og at det som står er hentet fra deres politiavhør.

 

Vi følte oss sterkt ærekrenket og misbrukt, og ønsket å bli renvasket. Også Anders’ mor blir misbrukt i denne forbindelse. Vi kontaktet derfor Erling Kagge gjennom en advokat, og ba om et møte for å diskutere hvordan skaden kunne rettes opp og hvordan ny skade kunne forhindres.

..

Vi synes Seierstad og Kagge har behandlet oss arrogant. Ettersom Seierstad og Kagge ikke var villig til verken å møte oss eller rette opp den skaden som allerede hadde skjedd, så vi oss nødt til å selv gå ut med sannheten.

Pressen var voldsomt opptatt av hvor støtende og krenkende Christensen opptrådte i forhold til moren. Den har ikke vært like opptatt av Seierstads overtramp, selv om disse kan sies å være grovere.

Ekteparet bemerker:

Vi er forundret over at Seierstad ikke engang legger skjul på hvor informasjonen stammer fra.

Ekteparet antyder at slik autorisert bruk av politiavhør bør få strafferettslige konsekvenser:

 

Vi er imidlertid redd for at moralske pekefingre og etiske retningslinjer ikke er tilstrekkelige virkemidler for å få slutt på denne lettsindige bruken av taushetsbelagt informasjon.

Paret er ikke fornøyd med hverken pressemelding eller notis. Forlaget har ikke villet inngå noen avtale. Paret vet derfor ikke om forbeholdet vil bli tatt med i oversatte utgaver.

Mannen sier:

 

Boken gis ut i mange land og vi har ingen kontroll på hva som skjer med den. Om denne tilføyelsen blir tatt med i oversettelser, vet ikke vi. De har ikke ville inngå noen avtaler med oss, og jeg vet ikke hvem som har ansvaret for hva.

http://www.nrk.no/kultur/avlastningsforeldre-ikke-fornoyde-1.11414344