Kommentar

Tvangsobservasjonen av Anders Behring Breivik starter på Ila idag. Torgeir Husby og Synnøve Sørheim la for lite vekt på meningene, mener den svenske psykiateren Ulf Åsgård.

NRK skyver Åsgård foran seg, slik norske medier har gjort siden den psykiatriske rapporten forelå. De eksperter norske medier benytter til å kritisere Husby/Sørheim, omtales i positive ordelag, som «anerkjente», «fremste» osv., mens de man ønsker å svekke, omtales som «kontroversielle». Mediene satser åpenbart på at medietrykket er så voldsomt at folk ikke skal gjennomskue manipuleringen.

En annen faktor er at man unnlater å nevne forhistorien til mennesker man ønsker å kjøre frem, hvis det kan svekke deres troverdighet. Nevnte Åsgård arbeidet for Kripos under Birgitte Tengs-saken, og utpekte fetteren som drapsmannen. Dette reagerte forsvarer Arvid Sjødin på, og saken havnet i PFU. Slike forhold ville mediene trukket frem hvis man hadde ønsket å svekke hans troverdighet.

Denne bigotte måten å drive journalistikk på er blitt en vane, og i angrepet på psykiaterrapporten og de to forfatterne Husby og Sørheim truer det retttsikkerheten.

Umiddelbart etter at rapporten forelå stilte Åsgård seg kritisk. Da mente han Husby/Sørheim hadde tillagt ABBs ord for stor betydning:

– Med de opplysningene som jeg sitter med så oppfatter jeg ham ikke som schizofren. Jeg tror de har overdrevet signifikansen av det han har sagt, sier den kjente psykiateren.

mener Åsgård at de nye sakkyndige på må gå nærmere inn på ABBs ideologi og politiske meninger.

Psykiater Ulf Åsgård har jobbet 12 år som psykiater i fengsel i Sverige.

Også han har forventninger om at de to nye sakkyndige legger større vekt på Breiviks politiske overbevisning.

– Mine forventninger er at man skal skaffe seg et større og bredere underlag for bedømmelsen. Det gjelder før fremst den politiske bakgrunnen; Hva ligger bak, og hva er det som treffer Breviks slik at han gjør ting som ingen andre gjør, sier Ulf Åsgård til NRK.

– Jeg syns det var feil at man ikke dykket ned på dypet i de høyreekstreme meningene, sier han.

Med slike uttalelser viser Åsgård at han har selv har en politisk innstilling som trumfer fagligheten: Det stemmer ikke at Husby/Sørheim ikke går inn på ABBs politiske oppfatninger. Tvert om. Rapporten er full av henvisninger til ABBs overbevisning. Det er mediene som ikke refererer hva ABB har sagt, fordi det går tydelig frem at det er snakk om en gal mann, som når han påstår at Knights Templar har 120 millioner sympatisører i Europa og at de vil ta makten i Europa i løpet av 15 år.

Da statsadvokat Svein Holden la frem rapporten 29. november, ga han noen eksempler på galskapen, som at ABB så for seg en fremtid som ny regent av Norge.

Det er mange andre eksempler på vrangforestillinger i rapporten, men mediene har valgt å se bort fra dem. Det er utrolig at en mann som Anders Giæver i VG har kunnet kjøre på mot Husby og Sørheim på den måten han har gjort, når hvem som helst kan gå inn og lese rapporten og se at han fremstiller dem en falsk måte.

Det Husby og Sørheim gjør er å se på ABBs forestillingsverden, på hans grad av realisme og kognitive evner. De gir seg ikke til å bedømme hvorvidt de politiske meningene er farlige eller kriminelle.

Man kan ikke komme til noen annen konklusjon enn at det er det VG, NRK, Åsgård, Harald Stabell og skokken av journalister, redaktører og akademikere ønsker. De ønsker at det er meningene som skal settes under tiltale. Det er de som er farlige og som de vil ha bannlyst og helst forbudt. Hvis meningene kommer i søkelyset, vil også de som ytrer dem, havne i mistankens lys som medskyldige eller ansvarlige. Da har man manet frem en mørk og truende skygge som kan pumpes opp etter behov. For hvem skal avgjøre hva som er tillatelig eller ikke?

I diskusjonen om tilregnelighet ligger også spørsmålet om tillatelige meninger. Det er en farlig kombinasjon. For de samme som vil ha ABB erklært tilregnelig, mener meningene er utillatelige.

For å oppnå det må de se bort fra eller viske ut skillet mellom forfatterne han siterer, og som representerer et bredt spektrum, og det å tro at han har 120 millioner sympatisører og at Knights Templar har 80 celler i Europa.

Politiets etterforskning har vist at ABBs opplysninger er fri fantasi: De har ikke funnet spor av noen organisasjon. Dette velger mediene og ekspertene og advokatene å fortie.

Den politiske drivkraften bak denne fortielsen er åpenbar, og den truer både rettssikkerheten og den frie meningsdanning.

De tunge spørsmål som etterforskningen og psykiaterrapporten reiser, blir ikke stilt. I stedet hamres det løs på Husby og Sørheim.

Det er viktig at folk forstår at de representerer integritet og faglighet. Hvis psykiatri og politi politiseres, blir spørsmålet om beredskap og sikkerhet illusorisk. Da undergraves samfunnet innenfra.

Så mye er det som står på spill i 22/7-prosesssen.

 

Les også

-
-
-
-