Sun Wen-Long, en tjuefire år gammel kinesisk-italiensk informatikkstudent i Bologna, har vakt en viss oppsikt med et åpent brev til det kinesiske miljøet i Italia – offentliggjort i et nettforum dertillands tilhørende en forening av personer med røtter i Midtens rike – hvor han inviterer folk, særlig de litt eldre, til å ta innover seg at de er en del av det italienske samfunnet.

Italia er vårt hjem, skriver han, og det er vår oppgave å ta oss av det hjemmet, det er det beste svaret vi kan gi på den diskrimineringen vi måtte bli gjenstand for.

Brevet har avfødt en viss debatt, og er blitt fulgt opp av en ung kinesisk-italiensk kvinne ved navn Angela – tredje generasjon, og med italiensk fornavn. Hun oppfordrer til å «kaste vrak på omertaen blant kinesere», til ikke å snyte på skatten og til å se med et kritisk blikk på seg selv også.

At omertaen ikke blir borte sånn helt med en gang, forstår man av at noen av diskusjonstrådene gikk over til å debattere på kinesisk.

Debatten dreier seg mye om forskjellene i virkelighetsoppfatning mellom generasjonene. De eldre er kanskje nostalgiske, men som Sun Wen-Long skriver:

Hvis faren min flyttet til Kina nå, ville han føle seg som en fisk på land. Han ville ikke kjenne igjen noenting.

Han anerkjenner foreldregenerasjonens store anstrengelser for å gi ham og andre et bedre liv, og fornekter ikke sine røtter. Men det blir ikke nødvendigvis det livet de eldre hadde sett for seg, innadvendte og mest opptatt av penger og familie som de er. De unge har studert og møtt andre mennesker.

Wen-Long gir et eksempel på en oppdiktet dialog med foreldrene, og skriver blant annet:

«Mamma, vil du helst ha en enspråklig sønn som bor i et Italia han bare anser som et midlertidig oppholdsted? Pappa, vil du at sønnen din skal leve det samme livet som du har levd? Vi ønsker alle å leve gode liv, hva enten det er i Kina eller i Italia, men nå er vi her i Italia. Vi arbeider her, vi sover her, og vi våkner opp under en blå italiensk himmel. Hvis vi ikke begynner å betrakte Italia som hjemmet vårt, men bare som et sted vi skal utnytte, hva slags arv etterlater vi da til barna våre?»

Problemstillingen er ikke bare relevant for kinesere i Italia.

 

Il confronto nella comunità cinese in Italia, Corriere della Sera 2. november 2013 (papirutgaven, side 25)