Sakset/Fra hofta

Det er ikke bare NRK som i disse dager vier seg til å knuse det man foretrekker å kalle myter i forbindelse med den historisk høye innvandringen til Norge. Også Norsk Folkehjelp (NF) har opprettet en nettside med myteknusing i møtet med oss hatefulle løgnhalser som bedriver fascisme på nett.

Norsk Folkehjelp vil arbeide for:

En opplyst og nyansert debatt på feltet flyktninger, innvandring og integrering, diskriminering, rasisme og ekstremisme

Å bekjempe tendenser til fascisme og hatefulle ytringer på nett

At rollemodeller og meningsbærere som politikere, journalister og ulike debattanter er seg sitt ansvar bevisst om konsekvenser av sine ytringer i det offentlige ordskiftet

Nettsiden ser imidlertid ut til å være sterkt preget av venstrehåndsarbeid, med noen få såkalte fagartikler fra kjente figurer som ikke akkurat har utmerket seg med etterrettelighet når det gjelder den norske innvandringsdebatten.

Følgelig har man innkalt forsker på overtid i Statistisk Sentralbyrå (SSB), Lars Østby, for å gjøre sitt nå så velkjente sirkusnummer: trikse med statistiske fakta. Dette helt uanfektet av at byrået han selv arbeider for hadde dette å si om innvandringen til Norge så sent som i februar i år:

Norge er nå det lan­det i Europa hvor befolk­nin­gen vokser ras­kest. Den rekord­høye befolk­nings­veks­ten er hoved­sa­ke­lig inn­vand­rings­dre­vet, og antal­let inn­vand­rere i 2012 til­sva­rer hele folke­tal­let i Drammen. I 2012 kom det 78.570 inn­vand­rere, mens det ble født 60.255 i lan­det. Inn­vand­rin­gen over­sti­ger der­med fød­sels­tal­lene med 18.315 per­soner, noe som til­sva­rer 1,3 inn­vand­rer per fødte barn.

Innvandringen til Norge overstiger for øvrig fødselstallene for sjette året på rad, men Østby går ikke desto mindre løs på myte 1: Norge har en helt enorm innvandring, med en heller oppsiktsvekkende uttalelse:

– Når vi sammenligner Norge med andre land i Europa, ligger vi på den nedre delen av skalaen over hvor mange innvandrere vi tar imot, ifølge Lars Østby. Dette er i forhold til andel av befolkningen, så at Norge har en lav befolkning er ikke noe motargument.

Over til EUs statistiske byrå (Eurostat) som i motsetning til Østby har dette å melde:

I 2011 lå Norge – i absolutte tall – på en hederlig 11.te plass over antall innvandrere i de 31 EU- og EØS-landene. Når det gjel­der andelen mottatte innvandrere i forhold til befolkningen klatrer vi derimot til andreplass etter Sveits. Man skal vel helst være kraftig fordummet av fordommer for å hevde at dette er å befinne seg i en nedre skala.

bruttoinnvandring-pr-innbygger-2011

Det skal legges til at dersom man hadde utvidet denne listen til samtlige 31 land Eurostat har tall for, ville lilleputtstatene Kypros, Luxembourg og Liechtenstein sneket seg foran Norge på listen. Det forhindrer likevel ikke at Norge ligger himmelhøyt over snittet for de 27 EU-landene, i særdeleshet de østeuropeiske medlemmene.

Benytter man nettotallene fra Eurostat, slik f.eks. Finansavisen gjør, endrer bildet seg: da ligger Norge på en suveren førsteplass med 9,4 innvandrere per tusen innbyggere, med Sveits som nummer to med 8,3 innvandrere per tusen innbyggere.

Siden det virker som Norsk Folkehjelp kan trenge det, skal de få et godt råd: Enhver myte er betraktelig lettere å bekjempe hvis man holder seg til sannheten. Det har seg nemlig slik at hvis man må ty til løgn, halvsannheter eller forvrengninger for å bekjempe en myte, så taler sannsynligheten for at den ikke er noen myte – og da kan man med fordel forsøke å innse det fremfor å kaste bort både sin egen og andres tid.

Merkelig nok sier Norsk Folkehjelps flotte proklamasjon ingenting om hva de mener om den enkelte politiker, journalist eller debattants løgnaktige ytringer når disse støtter NFs egen programerklæring, så det er fort gjort å mistenke at det ikke er dem selv eller deres meningsfeller NF sikter til med oppfordringen om å være seg sitt ansvar bevisst hva gjelder ytringer.

Men om ikke NF er villig til å ta ansvar for Lars Østbys stadig mer åpenlyse uetterrettelighet, er det kanskje på tide at Statistisk Sentralbyrå gjør det og som et minimum distanserer seg fra sin forskers ytringer i det offentlige ordskiftet?