Nytt

Professor Eivind Smith advarte mandag Stortinget mot å skrive menneskerettighetene inn i Grunnloven, slik Lønning-utvalget går inn for. Smith tror ikke representantene er klar over hva de begir seg ut på.

Smith er oppsiktsvekkende klar i det som er et hjertebarn for de politisk korrekte, med Thorbjørn Jagland i spissen. Jagland har uttalt at han vil ha endret Grunnloven som en forsikring mot at folket kan finne på noe «tull» i fremtiden i forhold til nye minoriteter.

Men Smith mener Stortinget ikke er klar over konsekvensene av endringene. Han sa dette på et seminar på Stortinget mandag og gjentar det i Klassekampen onsdag.

 

– Man har valgt en traktatmodell hvor man lesser på med så generelt formulerte rettighetsbestemmelser at de ikke skal gjelde likevel, fordi man samtidig har lagt inn en vidt formulert unntaksadgang, sier Smith til Klassekampen.

Han viser til den foreslåtte §115 som legger opp til en begrensning av rettighetene dersom det er «nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne interesser eller andres menneskerettigheter».

– Hvem skal bestemme når slike unntak skal gjøres? Hvis det er Stortinget selv, blir det ikke mye til menneskerettsvern. Hvis det siste ord ikke er lagt hos våre folkevalgte, så innebærer det at de overfører klart politisk myndighet til domstolene, og det er deres bruk av den som vil avgjøre rekkevidden av rettighetsbestemmelsen i Grunnloven, sier Smith

Forhåndssensur

Smith mener at en slik ordning i praksis vil bety innføring av forhåndssensur. Dette punktet burde vært nærmere utdypet:

Han påpeker at en slik ordning blant annet ville være slutten for det absolutte forbudet mot forhåndssensur, som vi, i litt ulik form, har hatt siden 1814.

– Heri ligger det et ubegrenset antall konflikter og venter, mener han.

Smith mener åpenbart at en generell rettighet som avgrenses av en generell unntaksbestemmelse, åpner for konflikter, konflikter som skal og må avklares i domstolene. Det åpner både for konflikter på områder som tidligere ikke har vært berørt, f.eks hva gjelder ytringsfrihet, og den rettsliggjøring av politikken som mange begynner å få øynene opp for.

Men forstår Stortinget dette? De skal onsdag diskutere forslaget til Lønning-utvalget.

Klassekampens oppslag har ellers den interessante informasjon, ukjent for de fleste, at organet som overvåker Norges etterlevelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon, er Nasjonalt institusjon for menneskerettigheter ved Univsersitet i Oslo. FN har ikke vært fornøyd med at en statlig etat overvåker og kontrollerer staten. Leder Nils A. Butenschøn varslet mandag at deres tilsyn opphører fra neste sommer, og man vet ennå ikke hvem som skal overta.