Kommentar

Forbereder Stortinget seg på å vedta en ny paragraf i Grunnloven som gjør det mulig å suspendere demokratiske rettigheter av hensyn til «andres rettigheter»? Det hevder professor Eivind Smith, og han står nokså alene med sin bekymring.

Kolleger later som de ikke forstår hva han snakker om.

Det Smith sier minner om unntakslovene som ble vedtatt på 50-tallet. De virket mobiliserende på Det nye venstre som var i emning.

Nå forbereder Stortinget fullmaktslover, og det vekker hverken oppsikt eller debatt.

Som kjent vil man innlemme menneskerettighetene i Grunnloven. Det er derfor underlig at man samtidig vil ha en blancofullmakt til å suspendere dem:

Den andre bestemmelsen i den nye grunnloven som juristene strides om er å finne i paragraf 115. Denne vil gi Stortinget adgang til å vedta lover som begrenser grunnlovsfestede rettigheter. Forutsetningen er at det er nødvendig for å ivareta «tungtveiende allmenne interesser» eller «andres menneskerettigheter», som det heter i lovforslaget.

Det var Klassekampen som prisverdig tok opp saken fredag, men avisen har ikke forstått å løfte den til det nivået den fortjener. Når kolleger som Anine Kierulf ikke stiller seg bak Smith, faller saken.

Smith er ikke kjent som noen radikaler hverken på den ene eller andre måten. Når han velger å lufte sin bekymring må man anta at det ikke er tatt ut av lufta.

Unntaksregelen vil dessuten gjelde for så godt som hele Grunnloven, og ikke bare de nye bestemmelsene om menneskerettigheter.

– Et eksempel på grunnleggende rettigheter som Stortinget ifølge forslaget vil kunne gi unntak for, er forbudet mot forhåndssensur i paragraf hundre. Dette er en bestemmelse som var svært radikal da den ble innført i 1814, og har vært ufravikelig i 200 år. Vi bør ikke benytte grunnlovsjubileet til å gå tilbake til situasjonen før 1814, sier Eivind Smith.

Hvilke situasjoner er det Stortinget ser for seg der det kan bli nødvendig å suspendere bestemte rettigheter? Klassekampen blander dette sammen med prøvingsretten, at Stortinget nå vil formalisere at Høyesterett og Europadomstolen skal kunne prøve lovligheten av lover vedtatt i Stortinget. Eivind Smith mener dette er en overføring av makt fra folkevalgte til fagorganer som kommer på toppen av maktoverføringen som allerede foreligger i form av EU/EØS-tilknytningen. Man frasier seg enda større suverenitet enn hittil.

Men hvis Stortinget skulle finne på å vedta lover som suspenderer demokratiske rettigheter, vil de sende dem til prøving i Høyesterett eller Strasbourg? Neppe. Trolig vil det være ad hoc-lover eller fullmakter.

Smith tør å si noe høyt som ingen akademiker av i dag ellers våger: Det er ikke sikkert at samfunnet blir like stabilt i fremtiden.

Norge er fortsatt en fredelig plett på kartet, og de færreste ser for seg at Grunnloven kan bli utfordret eller satt til side. Men hva om den politiske situasjonen endrer seg radikalt i en ikke alt for fjern framtid? Grunnloven vi vedtar i år, skal sikre de sivile rettighetene til borgerne i mange årtier framover, i fred så vel som i krig, påpeker Smith.

– I Norge blir ikke våre verdier utfordret på samme måte som vi ser andre steder i verden, som i Egypt eller Ukraina. Men det kan endre seg, og da er det avgjørende at de rettighetene som grunnloven skal verne om står fast, mener Eivind Smith.

Men heller ikke Smith tør å konkretisere hva som må være spøkelsene som hjemsøker stortingsmennenes hoder. De må frykte en ny karikaturkrise. Hvis man får nyss om noe slikt vil man ha mulighet til å gripe inn, med forhåndssensur om nødvendig. Det er dagens definisjon på «tungtveiende allmenne interesser». Suspensjon av noens rettigheter for å beskytte andres kan bare være at myndighetene frykter at motsetninger mellom folkegrupper skal resultere i opptøyer og uro, f.eks vet ingen hva som skjer om Europa skulle bli utsatt for terror av typen Syria-farerne.

Under den kalde krigen var ikke venstresiden sene om å ta opp fullmaktslover som ga adgang til internering av mennesker man ikke stolte på. Nå tør ikke en gang medier og akademikere sette ord på mulige scenarier. Det er i seg selv et tegn på at tillit er borte, også selvtillit.

 

http://klassekampen.no/article/20140404/ARTICLE/140409984/1007
http://klassekampen.no/article/20140405/ARTICLE/140409976