Innenriks

Før sommerferien vedtok Stortinget at kommuner med parlamentarisme kan sette offentlighetsloven til side der hvor de anser det nødvendig. Saken forsvinner fra sakskartet slik at hverken borgerne eller pressen kan vite  hva som foregår.

Loven innebærer en suspensjon av lokaldemokratiet. Kommunen kan behandle viktige og sensitive saker uten at det kommer befolkningen for øre. Med det migrasjonspress som Norge opplever er det mange vedtak som er «sensitive», som omdisponering av skoler, sykehus (Stensby) og nedlagte militærleire til asylmottak. Plutselig får befolkningen vite at de får mange nye naboer. Ved å mørklegge saken får kommunen «arbeidsro». Borgerne presenteres for et fullbyrdet faktum. Da er det nær umulig å gjøre om.

Organisasjoner som Røde Kors og partier som SV har lenge ivret for at det kommunale selvstyret må vike i spørsmål om bosettinge av flyktninger. «Man» vil kunne fordele byrdene sentralt. Lokaldemokratiet blir et irritasjonsmoment.

Med adgang til å fravike offentlighetsloven har kommuner med parlamentarisk styre fått en vid adgang til å skjule brennbare saker. Erfaring viser at slike fullmakter har en tendens til å spre seg. Byåkrater og politikere liker arbeidsro.

NRK-programmet Kurer viet en halvtime til forslaget på forsommeren. Der forsvarte Arbeiderpartiet forslaget som fullt ut forenlig med demokratiets spilleregler, selv om alle kan se at det fratar borgerne en vesentlig forutsetning for at demokratiet skal fungere: De vil ikke vite hva som foregår.

Loven ble vedtatt.

Raymond_Johansen2

Foto: Raymond smiler, men han smiler litt for mye. Et avvæpnende smil. Man kritiserer ikke så lett den blide. Det er store indre motsetninger i det nye byrådet. Byrådene for nærmest statsrådsstatus. Har det noe å gjøre med at man vil begrense pressens og borgernes innsyn? Mørklegging? Nei, helt i tråd med regjeringspraksis, svarer Johansen.

Nå har Raymond Johansen og det nye byrådet foreslått å dele ut stipender til journalister og bloggere som vil skrive om politikken i byrådet. Dagsavisen slår opp at det nye byrådet vil ha mer åpenhet.

Det får leder av Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, til å reagere.

I sommer vedtok Stortinget en endring i offentlighetsloven som gjorde at kommuner med parlamentarisk styreform kan unnta sakspapirer fra forberedende møter i kommune- og byrådet fra offentligheten.

Raymond Johansens parti stemte for å endre loven, noe som provoserer Arne Jensen.

– Det er fullstendig galskap at de på en side vil betale folk for å drive kritisk journalistikk, mens de på en annen side stemmer for å gjøre arbeidet til journalistene mye vanskeligere.

Johansen avviser indignert antydningene om «føringer». Men så mener han også at mørklegging av saksbehandlingen er i pakt med de beste demokratiske tradisjoner. Hvorfor? Fordi regjeringen gjør akkurat det samme! At det er en pågående kamp mellom presse og staten om innsyn, turde ikke være ukjent for Johansen.

Men her skal det smiles og begeistres over et nytt Oslo.

Journalistikken er under press, fra mange kanter. Politisk korrekthet fremmedgjør leserne, flytende grenser mellom PR og redaksjonelt stoff gjør at folk blir usikre på hva de leser, og nå sist er det samarbeidet mellom VG og Rema-gruppen.

Her er det selve forutsetningen for fri meningsdannelse som angripes: Retten til å vite. Hvis du ikke vet hva som foregår kan du heller ikke mene noe. Før vedtak er truffet.

Hvordan er det mulig at en grunnsten i lokaldemokratiet kan fjernes nesten uten at det vekker reaksjoner?

 

 

http://www.nrk.no/kultur/kaller-byradets-journaliststipend-for-galskap-1.12611538