Nytt

Bystyret i Oslo har vedtatt at skolene ikke kan ha faste bønnerom, men at ledige rom på forespørsel hos rektor kan lånes av elevene til samme formål – en ryddig beslutning som ivaretar skolens autoritet samtidig som det ikke rettes spesielle tiltak mot religiøse uttrykk.

En praksis der et ledig rom ble tillatt brukt av elevene til en sjakkturnering, men ikke til bønn, ville med rette kunne oppfattes som religionsfiendtlig.

Arbeiderpartiets Libe Rieber-Mohn synes vedtaket er forvirrende:

– Sånn jeg ser det så kan dette skape nye konflikter mellom skoleledelsen og elevene.

Det Rieber-Mohn kaller konflikt ville andre kanskje kalle helt normal interaksjon mellom mennesker: «Kjære rektor, kan du være så snill å la oss bruke dette rommet i storefri på onsdager?» «Jada, så lenge dere ikke lager problemer og det ikke kommer andre ting i veien, noe jeg i så fall må ta hensyn til, er det i orden.»

Det virker som om man i denne saken har funnet den rette balansen mellom legitime hensyn:

– Skillet går når en elevgruppe etablerer seg med kors, alter, bønnetepper og lignende, sier leder i komiteen, Øystein Sundelin fra Høyre.

Han påpeker at det er faste installasjoner i rom på skolen som er problemet.

– Dette gjelder for alle, også litteraturklubben eller tegnerne, det er ikke lov å beslaglegge et skolerom på den måten.

Det hele avhenger altså av at skoleledelsen har evne og vilje til å håndheve disse helt kurante prinsippene med vett og forstand. Er det dét Rieber-Mohn frykter at rektorene ikke har?

 

Forvirring rundt bønnerom-forbud