Foto: Peulle / cc by-sa 3.0 / Wikimedia Commons.

Ved Drammen videregående skole er 20–30 prosent av elevene muslimer, og mange av dem har tydeligvis gått inn og ut for å be under ramadan. Etter at skoleledelsen påpekte i et skriv at det ikke var greit, ble det en sak både for NRK og VG. Det ble mindre styr da Sagatun ungdomsskule i Sogn sist høst nektet kristne elever å be i friminuttet.

Rektor Hanne Merete Hagby ved Drammen videregående skole fant grunn til å minne elevene om at det ikke er bare å gå ut og inn av timene, selv om det er ramadan:

«Det er nå ramadan for våre muslimske elever. I den forbindelse er det økt fokus på bønn. Vi opplever at elever forlater undervisningstid for å be. Det er ikke greit å forlate undervisning eller komme for sent til timer med denne begrunnelsen. Dette vil kunne gi grunnlag for anmerkning.

Jeg vil også presisere at beinstrekk er undervisningstid og skal ikke brukes til bønn. Det er viktig at alle føler seg inkludert på skolen, også troende muslimer, men det er likevel ikke en aktivitet som skal tas i undervisningstiden.»

NRK, VG og sinte muslimer

NRK og VG er blant mediene som har referert rektors skriv, og begge medier finner det såpass graverende at de har sitert sinte og skuffede muslimske elever i det vide og brede.

NRK skriver:

– Folk føler seg krenket. Det er ramadan og vi må prøve å komme oss nærmere Gud, sier Daniel Jamal.

Jamal mener Allah, hvilket NRK vet utmerket godt. Muslimer ber ikke til vår kristne Gud, og kristne driver ikke med ramadan.

Fem ganger om dagen må muslimene be under ramadan, forteller elevrådsleder Merjem Duderija, som mener at det egentlig ikke kolliderer med undervisningen. Forteller NRK, og videre:

– Ikke så lenge du kommer tilbake til timen. Det er ingen som har klaget til oss at vi er sene på grunn av bønn, sier hun.

– Spesielt nå under ramadan er det ekstra viktig for oss å be, sier elev Abdullahi Ahmed.

– Folk bruker jo tid til å gå på do, til å gå i kantina. Hvorfor kan ikke vi bruke tiden til å be? spør Daniel Jalal.

Journalist refset rektor

Vi er usikker på om Jamal og Jalal er en og samme person. Men nok om det. Poenget til NRK er tydeligvis å få frem at her er det de muslimske elevene som har NRK på sin side. De er både skuffet, sinte og krenkede, skriver journalisten. Som også finner det for godt å refse rektor i Drammen:

– Bønn gir grunnlag for anmerkning. Hva mener du med det? Spør NRK anklagende.

– Først vil jeg si at jeg har stor forståelse for at det nå er et økt behov for å be nå under ramadan. Vi er en mangfoldig skole med ulike behov, og det ønsker vi å legge til rette for.

Innlegget var ment som en presisering av at i selve undervisningstiden er det ikke rom for å gå ut for å be, svarer rektor.

– Det må man gjøre mellom øktene. Nå har jeg hatt et møte med elevrådsstyre for å finne en løsning på hvordan vi kan tilrettelegge dette, sier rektor til NRK.

20–30 prosent muslimer ved skolen

Drammen videregående skole har cirka 1300 elever. Mellom 20 og 30 prosent av elevene er muslimer, ifølge NRK. De sier at de ikke har et fast sted å gå til når de skal be.

– Problemet er at vi bruker tid til å lete etter et sted. Selve bønnen tar fem, seks minutter, sier Jalal.

VG har også fulgt opp ramadan-problemene ved samme skole i Drammen, og pussig nok høres det ut som om omtrent samme journalist har skrevet saken. Så lik er ståsted og vinkling, men de har funnet andre muslimske elever:

Irem Ceylan (18) og Melda Sakalli (19) feirer ramadan og er skuffet. – Jeg ble helt satt ut, sier elevene til VG.

– At dette kommer fra rektor i den viktigste måneden for oss muslimer er helt surrealistisk, sier Ceylan.

– Det tar maks fem minutter å be, sier Ceylan og legger til: – Vi har ventet lenge på et bønnerom også.

Noor Mohammad Ali (18) mener også det burde være lov å be i «beinstrekken».

Elevorganisasjonen forsvarer islam

VG refser ikke rektor selv, men har funnet påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Petter Andreas Lona, som gjerne slår til som forsvarer for islam i skolen:

– Skolen skal respektere elevers tro, her bryter skolen rett og slett Grunnloven og barnekonvensjonen ved å nekte elever fri religionsutøving. Jeg synes også at skolen her overreagerer kraftig, en bønn er ikke noe som tar mye tid i løpet av en skoledag. Det eneste som her kreves av skolen er at elevene gis tid til å be i fred,

sier Lona til VG, og tilføyer:

– Dersom det er en trend at elever nektes å be i skoletid er dette noe vi ser svært alvorlig på.

– Skolen har ingen hjemler til å nekte elever å be på skolen og vi synes det er svært kritikkverdig at rektor her truer med «anmerkning», sier Petter Andreas Lona.

Kristne elever ble nektet å be

Det er usikkert om Elevorganisasjonen var på ballen da en håndfull kristne elever ved Sagatun ungdomsskule i Balestrand i Sogn i oktober ble nektet å bruke spisepausen for å samles.

Kristne aviser som Dagen fulgte opp om de stakkars elevene som satt ute på plenen i regnværet, og var nektet samvær innendørs, selv i friminuttet.

Document skrev om at det kristne studentungdomslag (Laget) satte i gang innsamlingsaksjon for en lavvo til de kristne elevene på Sagatun, slik at de kunne møtes utendørs også når det ble vinter:

Onsdag var over 43.000 kroner samlet inn. Mange ville hjelpe skoleelevene, som altså var henvist til å samles utendørs, men så satte kommunedirektøren foten ned for det også.

Det er ikke hvor elevene møtes som er utfordringen, men at det skjer i skoletiden, opplyste kommunedirektør Tor-Einar Holvik Skinlo i Sogndal, til Vårt Land.

Kommunedirektøren mente religiøse møter i skoletiden kan være ekskluderende, og bestemte at rom på skolen ikke skal brukes til religiøse samlinger i skoletiden. Derfor begynte de kristne elevene ved ungdomsskolen å ha lagsmøter i friluft, utenfor skolen.

– Vi burde få lov til å snakke om tro og ha det kjekt sammen i friminuttet. Derfor valgte vi å samles ute, selv om det er iskaldt og regner, sa Malin Ohma (15).

Det er mulig at de kristne elevene i Balestrand tilslutt fikk lov til å samles under tak, i egne friminutt, men i så fall var det ikke NRK, VG eller resten av rikspressen som bidro til det. For nå gjøres det forskjell på folk, og de som kommer dårligst ut er ofte de kristne.

I Drammen fikk muslimske elevers behov for å daglige bønner snart en løsning. Faktisk tok det bare noen timer:

Til VG sier rektor Hanne Merete Hagby:

– Jeg har nå hatt møte med elevrådsstyret på skolen og vi har blitt enige om at vi nå under ramadan legger til rette for at elever skal ha et egnet sted å be i pausen mellom 3. og 4. økt som er et tidspunkt som passer godt med bønnetidene.

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.