Gjesteskribent

Hjemmelagde boller med rosiner. Foto: Kjetil Lenes / Wikimedia Commons.

I Sirdal har både boller servert på kristelig lagsmøte i skoletiden blitt til besvær. Det er satt som betingelse for bruk av lokalene til deres møter at de ikke serverer boller.

Utlån/leie av lokalene på skolen så vel innenfor som utenfor skoletiden bestemmer kommunen over ut fra sin rådighet som eier. Slik aktivitet ligger regnes som å ligge under kommunens private autonomi. Dette er ikke myndighetsutøvelse.

Et offentlig organ står ikke på langt nær så fritt som en privat aktør når det gjelder utøvelse av sin private autonomi. Høyesterett har i dom av 29. oktober 2009, Rt. 2009, s. 1356, slått fast at det offentlige er underlagt sentrale forvaltningsrettslige regler også ved utøvelse av sin private autonomi. Avgjørelser som blir tatt i denne sammenheng, begrenses av en del offentligrettslige skranker så som krav til forsvarlig saksbehandling og misbrukslærens forbud mot forskjellsbehandling og vilkårlighet. Det er ikke lov å stille urimelige vilkår.

I tilfellet Sirdal er det et spørsmål om det er i strid med gjeldende forvaltningsrett å nekte det kristne skolelaget å servere boller på møter som avholdes i skoletiden.

Kommunen argumenterer med at det forkynnes på slike møter, og at bollene er «lokkemat». Begrunnelsen både påkaller smilet og fremstår som angstbitersk. Om så var at bollene er en del av skolelagets markedsføring og således «lokkemat», er dette helt i orden. Markedsføring er nettopp å gjøre seg tiltrekkende. Det er ikke i samsvar med god forvaltningsskikk å nekte en elevorganisasjon, her et kristent skolelag, å være flink og kreativ i sin markedsføring av sine aktiviteter.

Begrunnelsen levner heller ikke særlig høye tanker om elevene på skolen. Det kommunen og Fylkesmannen egentlig sier, er at elevene er så svake sjeler at de for en bolles skyld kan komme til å la seg overbevise av det kristne budskap. Så dårlig kan ikke en kommune eller Fylkesmannen behandle skolens elever. Det er rett og slett respektløst. Også under denne synsvinkel er kommunens standpunkt forvaltningsrettslig problematisk.

Betingelsen om at det ikke må serveres boller, har et umiskjennelig drag av intoleranse rettet mot kristendom. Da er man i full fart mot overtredelse av sentrale menneskerettigheter. Mistanken er stor om at det egentlige problemet er lukten av kristenmanns-blod. Ville den samme betingelsen blitt satt om det var AUF eller Senterungdommen som arrangerte møte i skoletiden der det ble servert boller? Jeg tillater meg å tvile.

Kommunens betingelser er et angrep på grunnleggende rettigheter så som forsamlingsfriheten og retten til religionsutøvelse, jfr. Den europeiske menneskerettskonvensjon, art. 9 og11. En kommune har på bakgrunn av disse reglene ikke rett til å nekte en elevorganisasjon å benytte skolens lokaler til sine møter i skoletiden om dette skjer i et friminutt og ikke kommer i konflikt med skolens egen bruk av det samme lokale. Slik nektelse vil lett fremstå som stridende mot læren om myndighetsmisbruk.

Kommunen kan heller ikke med bakgrunn i de samme reglene ha rett til å legge seg opp i hva som foregår på møtene, bortsett fra å stille helt generelle krav til å behandle lokalene med forsiktighet og å opptre sømmelig. Om elevorganisasjonen tilbyr møtedeltagerne noe å putte i munnen, har kommunen rett og slett ikke noe med.

De mest nærliggende autoriteter som skolelaget bør kunne støtte seg til i en slik sammenheng, biskopen og lagsbevegelsens generalsekretær, synes å være rådville i denne situasjonen. Det burde de ikke være. At skoleelever ikke makter å ta opp kampen mot kommunen og Fylkesmannen, er til å forstå.

At en biskop og en generalsekretær i en kristelig organisasjon er ukjent med mange forvaltningsrettslige regler, er også meget forståelig. Men med basis ganske enkelt i sunn fornuft bør de fortelle kommunen hvor skapet skal stå: Hold fingrene av fatet. La skolelaget gjøre som de vil. Skolen burde være glad for lagets aktiviteter, ikke legge hindringer i veien.

 

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!