Nytt

Føljetongen om bønnerom fortsetter, og man fornemmer at kristne elevers lån av ledige lokaler ved enkelte skoler vil bli brukt som brekkstang i forsøk på å opprette bønnerom. Da er det betryggende at Oslo skolebyråd Torger Ødegaard er utmerket godt i stand til å saken for det den er:

Skolene har biblioteket og klasserom eller andre rom som en muslimsk eller kristen elevorganisasjon kan bruke når de har møter — i forståelse med rektor og innenfor skolens rammer og regler. På Hellerud skulle man sette av et eget rom kun til bønn. Det er en stor forskjell på å låne et klasserom eller bibliotek til å møtes fra tid til annen, og å opprette et eget bønnerom for trosutøvelse.

Dette siste er hele poenget: Religionsutøvelsen tilpasser seg det sivile samfunnet, og ikke omvendt. Man ber rektor pent om lov til å bruke det rommet som måtte være ledig, og er fornøyd med det. Ved å avstå et fast bønnerom, gir man i realiteten fra seg territorium fra den sekulære til den religiøse sfæren, og da er man på ville veier.

Skolebyråden er helt på linje med en fersk dom fra Tyskland, tidligere omtalt her, som satte skapet akkurat der det bør være.

 

Her får elevene rom å be i