Sakset/Fra hofta

Advokat og Venstre-politiker Abid Q. Raja tar et modig oppgjør med egen oppvekst. I et innlegg i Aftenposten skriver han at de fleste muslimske gutter fra barnsben av får – bevisst eller ubevisst – innprentet antipati eller hat til amerikanere, jøder og homofile, og at alle som krenker islams profet Muhammed er fritt vilt.

Det Raja kaller «muslimsk tankegang» gjorde at han i 2006 gikk inn for et forbud mot blasfemi. Nå har han endret mening:

I dag, hvor en tegning kan få mennesker drept og sette verdens sikkerhet på spill, er det viktig for ikke-muslimer at de forstår den «muslimske» tankegangen. La meg starte med egne demoner: Helt frem til jeg startet på universitetet, og langt inn i mine studier, hadde jeg sterkt misnøye, til dels hat, knyttet til amerikanere, jøder, indere og homofile. Hvorfor? Ikke fordi jeg selv hadde noen dårlige erfaringer med disse gruppene. Jeg kjente knapt en eneste amerikaner, jøde, inder eller homofil. Men jeg hadde likevel antipatier mot disse. Dette fordi det er slik oppveksten til muslimske gutter flest er.

Raja beskriver hvordan han som barn lærte at USA vil verdens muslimer vondt, og at dette hatet også rammer jøder fordi de iflg denne tankegangen driver og eier USA. Samtidig ble muslimske gutter opplært til at Allah har befalt at homofile fortjener dødsstraff.

Når muslimske gutter i tidlige barneår får innprentet at de som krenker islams profet skal mishandles eller drepes, blir det som voksen vanskelig å kvitte seg med den hatefulle bagasjen, skriver Raja. Som muslimsk minoritet er man også klar over at der er visse ting man ikke kan si foran «hvite» eller ikke-muslimer, fortsetter han:

Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes.

Når dette er retorikk man som barn og ungdom får servert, må ikke-muslimer forstå at det ikke er rart om man vokser opp og hater amerikanere, jøder eller homofile, ei heller er det rart om man er villig til å drepe dersom profeten krenkes.

Dette kommer inn med morsmelken, især til guttebarn. Bevisst? I alle fall ubevisst. Det er taus kunnskap som overføres mellom generasjoner i møte med andre muslimer, i moskeene, på gatekjøkkenet, på reise til foreldres opprinnelsesland, som observant av voksnes diskusjoner, som deltager i diskusjonene selv.
Oppgjør

Men så skal barn og ungdom en dag vokse opp. Siviliserte samfunn tenker at vi dermed er i stand til å gjøre opp egne tanker og meninger. Men det å komme løs fra hatefull bagasje er ikke en lett oppgave. Ting er blitt prentet inn. Man er blitt indoktrinert. Bevisst? Nei, mest ubevisst. Og klart, som muslimsk minoritet vet man implisitt hva man ikke bør si foran «hvite» og «ikke-muslimer». Jeg forteller for mye her.

Fordi han i 18 år ble innprentet hat mot vestlige verdier, må han fremdeles jobbe med sine indre stemmer, skriver Raja, og peker på at det nå vokser opp barn i Norge som blir oppdratt til det samme hatet mens det omgivende samfunn ser en annen vei:

kke alle vil bli kvitt sine demoner. Jeg som liberal venstremann må fremdeles jobbe med egen indre stemmer. Har du hatt en indre stemme i 18 år som er innprentet med å hate «vestlige verdier» kan man ikke uten videre vende den stemmen ryggen.

Skal vi lykkes, er vi nødt til å innse at dette handler om integreringspolitikk fra vugge til grav. I dag vokser det opp barn i Norge som i løpet av sine barne- og ungdomsår vil få innprentet et hat mot den såkalt store satan, mot jøder, og som vil være villig til drepe om profeten hånes. Vårt samfunn har enten vært uvitende, eller bevisst valgt å se bort. Begge deler er dumdristig naivt.

Aftenposten: En ubegrenset ytringsfrihet