Sakset/Fra hofta

Jonas Bals går i et intervju med Klassekampen inn for å anerkjenne hatet som en drivkraft i politikken. Klassehatet er ufortjent blitt skjøvet i bakgrunnen, mener Bals.

Han mener klassehatet har en naturlig plass i den politiske kampen. Og har hatt det historisk. Hatet har vært en viktig drivkraft i utviklingen av velferdsstaten, intet mindre, mener Bals.

– Klassehatet er grunnlaget for utviklingen av velferdsstaten. Klassehat er et hat mot klassesamfunnet og en reaksjon mot ulikhet og urettferdighet, sier Jonas Bals, ombud i Fellesforbundet og kritiker i Klassekampen.

Det er en meget sterk setning:

– Klassehatet er grunnlaget for utviklingen av velferdsstaten.

Bals har vært aktiv på ytterste venstre. Etter 22. juli meldte han seg inn i Arbeiderpartiet, åpenbart med et ønske om å påvirke innenfra. Men er klassehat noe Arbeiderpartiet eller fagbevegelsen ønsker å mobilisere?

Hvis klassehat mobiliseres av den ene part, vil det så ikke utløse eller legitimere hat på den motsatte siden? Hvordan skal man forhindre at ikke hat blir møtt med hat? Jeg trodde faktisk det var en av lærdommene etter 22.juli.

Eller er det slik at et bestemt hat er legitimt, men ikke andre? Hvem er det så som skal bestemme hvem som får hate?

Dette har vært sosialismens problem, og andre har fått merke konsekvensene. Derom foreligger det idag meget stor kunnskap.

Det budskapet Bals forsøker å selge, er en invitt til å gjenta slike «feiltrinn». I dagens multietniske samfunn er det et meget farlig kort å spille.

Bals får gjøre det uten motforestillinger fra journalist Dag Eivind Undheim Larsen. Bals er en av deres egne.

Bakgrunnen for oppslaget er en svensk diktsamling av Johan Jönson. Forfatteren leste høyt fra den på Dramaten. Den skildrer en arbeider i en nyrik familie, og tekstens jeg beskriver hvordan han tørker av «herpesbubblande kuk på familijens, också barnens, handdukar». Dette vakte reaksjoner. Men hvorfor vakte det reaksjoner? Jo, fordi folk ikke tåler å merke klassehat, mener Bals.

Jonas Bals, som til daglig arbeider som ombud i Fellesforbundet, har lenge interessert seg for klassespørsmål. Han har fulgt debatten i Sverige og tror de sterke reaksjonene på Jönsons opplesning, skyldes at mange synes det er ubehagelig å bli minnet om at det eksisterer klasseforskjeller:

– Vi har vært gjennom en lang periode hvor klassebegrepet har vært ute av den offentlige diskusjonen, og det å snakke om klassesamfunnet har aldri vært populært, sier han.

Kan grunnen være at folk reagerer på hat, at man reagerer på fornedring, og at en svensk forfatter står og leser noe i nasjonens storstue som minner om en rasjonalisering av hat og overgrep?

Skal fornedrende handlinger bli legitimert fordi mennesker med riktig bakgrunn eller meninger utfører dem? Jeg vil tro det er selve den grafiske beskrivelsen folk reagerer på, kombinert med en slik instinktiv uvilje. Hvis man slipper reven inn i hønsegården vil den jakte høns.

I Sverige finnes en politisk vold som man hittil bare har sett tendenser til i Norge. Sverigedemokrater er blitt kastet ut av fagforeninger når de har stått frem, offentlige møter blir truet, folk er blitt fysisk angrepet, også under siste valgkamp. Fredrik Reinfeldt presterte å svare at gale hunder får revet skinn, dvs. de kan takke seg selv.

Klassehatet er i denne kontekst bare en legitimering av at folk med bestemt bakgrunn og meninger kan trakassere andre som de ikke liker. I Sverige er medier og politikere og kultureliten stort sett enige om hvem som ikke hører med. Det gir et meget spesielt og labilt samfunnsklima.

Bals sier at klassehat i seg selv ikke er ønskelig, men det rimer ikke med hva han ellers sier. Han synes å ønske en restaurasjon av klassehat.

– Vi har vært gjennom en lang periode hvor klassebegrepet har vært ute av den offentlige diskusjonen, og det å snakke om klassesamfunnet har aldri vært populært, sier han.

Offentlige følelser

Bals trekker også fram at det ikke er stort rom for følelsesmessige ytringer i offentlige debatter:

– Noe av årsaken til de sterke reaksjonene handler om at klasseforskjellene i dette tilfellet blir omtalt i et grovkornet språk. Det er jo fordi det er sterke følelser i sving, og det er det ikke så stor plass til i offentligheten, sier Bals, og påpeker at slike utspill ofte blir stemplet som irrasjonelle fra høyresida.

Rettferdig hat er lov, hat i den gode saks tjeneste er lov. Det er slik Bals ord må forstås. Det har vært en del utspill i samme retning etter 22/7.

Det er lek med fyrstikker.

Tilfeldigvis har Klasseavisen i samme nummer et intervju med Libe Rieber-Mohn. Hun ser faretegnene, og kjenner at hun og Ap kan bli overspilt av ytterliggående på venstresiden, som benytter romfolket som rambukk.

Kobler man Bols ønske om legitimering av klassehat sammen med de spenningene som rom-saken medfører, får man et lite lystelig scenario.

Bare tittelen på Klassekampens Bals-intervju kan få det til å gå kaldt nedetter ryggen. Det er avisen som står for den og den sier det meste:

Det konstruktive hatet

– Venstresida bør slutte å tro at den er moralsk overlegen. Slik vi fører debatten i dag, hjelper det ikke romfolket i Norge, snarere tvert imot, sier Rieber-Mohn, som sitter i Aps landsstyre og representerer partiet i Oslo bystyre.

Frps utspill om at romfolk i Oslo må deporteres ut av landet umiddelbart har vakt harme blant mange på venstresida. Men snarere enn å stemple sine politiske motstandere som fremmedfientlige, bør partiene på venstresida komme med bedre forslag, sier Rieber-Mohn.

– Organisasjonen Folk er Folk sammenlikner for eksempel Oslo-politikerne med Anders Behring Breivik og nazistene under annen verdenskrig. Når venstresida bruker sånne debatteknikker skyver vi folk fra oss. Frp og Høyre er ikke rasister, de har bare andre forslag enn oss, sier hun.

Lei stempling av Høyre