Enten kom­pli­serte struk­tu­rer og pro­ses­ser regu­le­res spon­tant neden­fra eller oven­fra, så skjer det i hen­hold til ett av to prin­sip­per: Man kan ha en sta­dig små­end­ring av sti­muli som mode­re­rer slutt­re­sul­ta­tet og hind­rer at feno­me­ner sky­ter over målet (neg­a­tiv feed-back eller til­bake­kob­lings­kon­troll eller, på rik­tig fint, homeostase), eller så har man i ste­det posi­tiv feed-back (pus­ting til flam­mene) fulgt av kon­troll­tap og kata­strofe. Dette siste kan i sin tur enten føl­ges av en fugl Føniks-hen­delse der noe nytt opp­står av asken, eller alt kan være evig borte.

Homeosta­tisk kon­troll kjen­ner vi et utall av eksemp­ler på fra ter­mo­stat­re­gu­le­ring av kropps- og rom­tem­pe­ra­tur via sty­ring av hor­mon­ni­våer innen fysio­lo­gien til dag­lig drift av et sam­funn der ulike sti­muli balan­se­rer hver­andre. Ting ”går seg til,” som det heter. Det er noe stø­dig og trygt ved dette, det er like­vek­tig. Vi har sett det før og vil gjerne at alt skal være slik.
Men noen gan­ger – og fak­tisk ikke sjel­den hver­ken innen fysik­ken, bio­lo­gien eller sam­funns­vi­ten­ska­pene – skjer kon­ti­nui­tets­brudd i utvik­lin­gen og gjerne slike som ikke var for­ut­sett; hen­del­ses­for­løp hem­mes ikke når de får far­ten opp, de sti­mu­le­res ytter­li­gere, og resul­ta­tet blir sam­men­brudd, kata­strofe.

På indi­vid­plan ser vi at men­nesker dør, mens nye fødes. På arts­nivå illust­re­rer lemenår hvor­dan pro­ble­mer med popu­la­sjons­mes­sig uba­lanse i natu­ren løses ved masse­død. Innen den men­neske­skapte sfæ­ren ser vi hvor­dan finans­kri­ser kom­mer og mas­siv øko­no­misk ulykke blir resul­ta­tet før en ny like­vekt, og kan­skje vekst, igjen opp­står. Spen­nin­ger og kon­flik­ter dri­ver folk ut i masse­øde­leg­gende krig før en ny freds­pe­riode kom­mer.

ANNONSE

Men la oss ikke lure oss selv: Noen gan­ger inn­trer ingen fugl Føniks-effekt. Det som for­svin­ner i kata­stro­fen, blir borte for godt. Kart­hago ble øde­lagt og aldri byg­get opp igjen, og der­med var også puner­nes (føni­ker­nes) makt for all­tid knek­ket. Det fin­nes et utall av slike eksemp­ler.

Er ver­dens befolk­nings­ut­vik­ling noe som ”går seg til” eller er vi på vei mot en demo­gra­fisk kata­strofe vi ikke kjen­ner utgan­gen av? Ingen vet, men la oss se på føl­gende tall hen­tet fra Wiki­pe­dia:

I 1804 pas­serte ver­dens befolk­ning 1 mil­li­ard men­nesker, i 1927 (etter 123 år) pas­serte den 2 mil­li­ar­der, i 1961 (ytter­li­gere 34 år) 3 mil­li­ar­der, i 1974 (13 år) 4 mil­li­ar­der, i 1987 (13 år) 5 mil­li­ar­der, i 1999 (12 år) 6 mil­li­ar­der, før vi nå etter ytter­li­gere 12 år har en total­be­folk­ning på rundt 7 mil­li­ar­der. Europa er den eneste ver­dens­de­len som har en noen­lunde sta­bil befolk­nings­ut­vik­ling, alle de øvrige ver­dens­de­lene viser mar­kant vekst. Afrika øker mest.

Tal­lene bekym­rer meg. Jeg er også skremt av at den meget tyde­lige øknin­gen ikke ser ut til å være høyt oppe på ver­dens poli­ti­ke­res agenda over pro­ble­mer de må ta stil­ling til. Det eneste store unn­ta­ket her er Kina med sin ett­barns­po­li­tikk. Deres løs­ning er kan hende ikke vak­ker, det skal jeg være blant de første til å medgi, men man har i alle fall tatt tyren ved hor­nene og gjort noe effek­tivt.

Synes de øvrige det er i orden med en slik befolk­nings­øk­ning? Er den bent fram øns­ke­lig, er det det de mener? Hvis ikke, på hvil­ket nivå erkjen­ner man pro­ble­met og hva gjør man for å råde bot på det? Om man er så opp­tatt av klima­po­li­tik­ken og den glo­bale opp­var­min­gen man påstår alle bort­sett fra bak­stre­verske og uri­me­lige skep­ti­kere kan se, hvor­for erkjen­ner man ikke at befolk­nings­øk­nin­gen er den vik­tigste dri­ve­ren i en slik utvik­ling? Den rådende hold­ning er i alle fall ikke i sam­svar med ”føre var”-prinsippet som ofte frem­he­ves som top­pen av for­sik­tig stats­manns­kunst, for ingen, hver­ken leg eller lærd, kan vite om en slik befolk­nings­eks­plo­sjon ”går seg til” av seg selv.

Helst tror jeg nok at de nevnte poli­ti­kerne bare snur seg vekk fra pro­ble­met i påvente av at det skal for­svinne av seg selv, sub­si­diært stik­ker de hodet på tra­di­sjo­nelt strutsevis ned i san­den; de er tross alt men­nesker av kjøtt og blod som alle oss andre.

I Norge sit­ter vi i et stort og rikt land med liten befolk­ning. Mens immi­gra­sjo­nen fra befolk­nings­tette områ­der som Pakis­tan og Nord-Afrika i begyn­nel­sen av mange ble sett på som en beri­kelse, en litt kuriøs utvik­ling som ikke burde gjø­res til gjen­stand for van­lig poli­tisk debatt, har dis­ku­sjo­nen om den slått ut i full blomst på 2000-tal­let. Men oftest, ikke minst på document.no, ser man inn­vand­rin­gen i lys av kul­tur- og reli­gions­kon­flik­ter, ikke minst hva gjel­der grup­pen av mus­limske immi­gran­ter, ikke som en kon­se­kvens av et glo­balt og økende over­be­folk­nings­pro­blem.

Jeg tror vi gjør klokt i å inklu­dere også denne dimen­sjo­nen i all vår tenk­ning omkring Norge og hvem som bør bo her frem­over. Blir ver­dens befolk­ning større, som alt tyder på at den vil bli, så står vi over­for et for­mi­da­belt trykk som bare blir ster­kere og ster­kere for hvert år som går. Der­som vi vil beholde sånn noen­lunde kon­troll med immi­gra­sjo­nen til eget land, enten nå inn­vand­rings­po­li­tik­ken er gene­røs eller restrik­tiv, så må vi i tide se til å ikke avgi mer suve­re­ni­tet til over­na­sjo­nale orga­ner (les FN og EU) enn abso­lutt nød­ven­dig. Vi må frem­for alt ta inn­over oss at vi står over­for en situa­sjon uten his­to­risk pre­se­dens der våre beslut­nin­ger og hand­lin­ger bare i liten grad kan lene seg mot hva andre har tenkt og gjort før oss. 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • arcil

    Jeg har en følelse av at på 1970-tal­let var temaet glo­bal over­be­folk­ning og hva man kunne/burde/skulle gjøre med den, meget aktu­elt både i ung­doms­skole og videre­gå­ende skole, men siden har det blitt mindre og mindre vekt­lagt – i et slags kon­ti­nu­er­lig dimi­nu­endo. Kan noen bekrefte eller avkrefte dette? 

    • Akers­hus_­Fest­ning

      Joda, 
      hus­ker selv hvor mye opp­styr det ble av at jor­dens befolk­ning over­skred 4 mil­li­ar­der. Da gikk jeg på ung­doms­sko­len. Nå er ver­dens befolk­ning 6 mil­li­ar­der og det er ikke mange som bryr seg.

  • Kje­til7

    Det er rik­tig at befolk­nings­ut­vik­li­gen gir grunn til bekym­ring og er lite debat­tert for tiden. Spe­si­elt er det vik­tig nå som FN har revi­dert sine utvik­lings­tall og ikke len­ger antar at befolk­nings­ut­vik­lin­gen vil nå en grense etter noen tiår. Jeg mener at selv her i Norge vil
    vi etter­hvert få en dob­ling av befol­nin­gen hvis vi ser noen tiår fram­over i tid. Jeg min­ner om at selv om Norge har et “stort” flate­areal er dette ofte skrinne områ­der hvor mat­pro­duk­sjon er van­se­lig og kas­ter lite av seg. Dår­lige leve­vil­kår er ofte driv­kraf­ten for inn­vand­ring og er nok lite debat­tert og foku­sert på i inn­vand­rings­de­bat­ten. Hvis dår­lige leve­vil­kår er en av hoved­år­sa­kene til inn­vand­rin­gen  hvor­dan skal vi stille oss til det? En opp­gra­de­ring til vårt leve­nivå ved at en enda større andel av befolk­nin­gen i de under­ut­vik­lede lan­dene kom hit ville føre til en res­sur­s­ka­ta­strofe for jorda. Res­surs­mes­sig kan jorda kun greie å brødfø 1,5 mil­li­ar­der ame­ri­ka­nere. Jeg glem­mer ikke et inn­slag i media med en av dagens unge sen­trale SV-poli­ti­kere der han skarpt kri­ti­serte at nord­menn kjørte så mye bil, repor­te­ren dris­tet seg da til å si at bil­ut­vik­lin­gen i Kina til­svarte en mange­dob­ling av det norske nivået på kort tid, hvorpå  Sv-eren sint ropte: Men da må jo vi bare kjøre mindre bil her i Norge.

  • ise­lilja

    Jeg
    til­hø­rer nok de som tror at dette vil gå seg til, selv om det abso­lutt er
    uhel­dige miljø­mes­sige kon­se­kven­ser av den enorme folke­veks­ten og også bety­de­lig
    fare for sosial uro, evt krig,  i endel av disse lan­dene som vokser
    enormt.

     

    Når det
    gjel­der Asia har de i dag ca. 4.1 mil­li­ar­der men­nesker. De er ven­tet å vokse
    til 5 mil­li­ar­der rundt 2040, men så vil befolk­nin­gen sta­bi­li­se­res og der­et­ter
    ven­tes den å gå ned til ca. 4.6 mil­li­ar­der ved århund­rets slutt. Med et par
    unn­tak tror jeg situa­sjo­nen her stort sett er under kon­troll, og mange
    asia­tiske land vil også få opp­leve pro­blem­stil­lin­gen rundt befolk­nings­ned­gang i
    løpet av århudre, en pro­sess Japan alle­rede har begynt på.

     

    Afrika
    sør for Sahara er der­imot ven­tet å vokse gjen­nom hele århundre fra ca. 900
    mil­lio­ner i dag til over 3.3 mil­li­ar­der i 2100. Det kan man jo lurer på hvor­dan
    vil gå, selv om det er et rime­lig stort kon­ti­nent. Tan­za­nia illus­te­rer den
    enorme befolk­nings­veks­ten som er ven­tet i Afrika. De var under 7 mil­lio­ner
    men­nesker i 1950 og er ven­tet å ha rundt 316 mil­lio­ner i 2100. Det er vel grunn
    til å tro at  inn­vand­rings­tryk­ket mot Norge i økende grad vil komme fra
    Afrika sør for Sahara, vi ser alle­rede tenden­sen til dette i den nåvæ­rende
    asyl­sta­ti­stik­ken, hvor soma­liere og eri­tre­ere for tiden er de største grup­pene.

     

    Her er
    lista over de 20 land med antatt størst befolk­ning i 2100. Legg merke til at
    halv­par­ten av lan­dene er fra Afrika sør for Sahara (sta­ti­stik­ken ble utar­bei­det
    før delin­gen av Sudan). Og ikke et eneste euro­pe­isk land er på lista, ikke
    engang Russ­land.

     

    1) India – 1,551 mill.

    2) Kina – 941 mill.

    3) Nige­ria – 730 mill.

    4) USA – 478 mill.

    5) Tan­za­nia – 316 mill.

    6) Pakis­tan – 261 mill.

    7) Indo­ne­sia – 254 mill.

    8) Kongo – 212 mill.

    9) Filip­pi­nene – 178 mill.

    10) Bra­sil – 177 mill.

    11) Uganda – 171 mill.

    12) Kenya – 160 mill.

    13) Bang­la­desh – 157 mill.

    14)
    Etio­pia – 150 mill.

    15) Irak
    – 145 mill.

    16)
    Zam­bia – 140 mill.

    17)
    Niger – 139 mill.

    18)
    Malawi – 130 mill.

    19)
    Sudan – 128 mill.

    20)
    Mex­ico – 127 mill. 

    http://geography.about.com/od/lists/a/Most-Populous-Countries-In-2100.htm

    http://esa.un.org/unpd/wpp/unpp/panel_population.htm

  • bro­zak

    Her er vi ved det aller vesentligste.Mennesket er ikke lavet for aa haand­tere de pro­ble­mer som glo­ba­lis­men skaper.Mennesket er lavet for aa haand­tere pro­ble­mer som opp­staar i stamme og smaa­by­sam­funn der alle kjen­ner alle og der oko­nomi og makt­struk­tu­rer gaar i evig sirkel.Enhver sivi­li­sa­sjon som base­rer seg paa eks­pan­sjon, vil uaver­ge­lig naa et hoyde­punkt og der­ef­ter opp­leve et fall.
    Regn­bue­lan­det der sta­dig flere para­si­te­rer paa andre som igjen para­si­te­rer paa andre og saa vidre i en lang rekke,kan natur­lig­vis ikke eksis­tere evig.Snart vil barna av regn­buen  i ver­dens rike­ste regn­bue­land skrike av sult mens de gna­ger i seg bar­ken av trerne.Sic tran­sit glo­ria mundi. 

  • Dio­rella

    Hvor­dan skal det “gå seg til”, når euro­pas grense mot Afrika står til­nær­met opent? Siden “ara­bisk vår” kom det ca. 25 000 i hoved­sak unge menn fra Afrika til ita­li­ensk kyst. De fleste av dem fikk 6-mnd opp­holds­vi­sum fra ita­li­enske myn­dig­he­ter. Sel­føl­ge­lig de fleste av dem neppe reiser til­bake etter slik beløn­ning av ulov­lig grense­pas­se­ring. Under Libia-kri­gen bombet NATO i første rekke libiske grense­sta­sjo­ner mot Niger og Chad, dvs. åpnet grense for inn­vand­ring fra land sør for Sahara.
    Hvor­dan kan det gå seg til hvis disse enorme folke­meng­der begyn­ner å bevege seg mot Europa, pres­set av man­gel på res­sur­ser som jord­area­ler, vann, mat, arbeid? Og sty­res­mak­ter i noen afri­kanske land bevist slip­per sitt over­be­folk ut og nek­ter å ta dem til­bake gjen­non avta­ler om retur av asyl­sø­kere?

    • Buddy Ogilvy

      Og sty­res­mak­ter i noen afri­kanske land bevist slip­per sitt over­be­folk ut og nek­ter å ta dem til­bake gjen­non avta­ler om retur av asyl­sø­kere?”

      Og ofte er det ikke akku­rat A-laget som sen­des ut av lan­det, men A-gjen­gen. For noen  år siden tømte Cuba sine fengsle og asyl i fan­get på USA. Jeg ute­luk­ker ikke at det har skjedd andre ste­der også. 

  • Med de tal­lene som blir lagt frem i denne artik­ke­len, så ser det ut som vi sty­rer rett mot at vi blir mino­ri­tet i eget land.
    Våre poli­ti­kere skal vel i utgangs­punk­tet styre lan­det til vårt beste, men fin­nes det noen eksemp­ler på at det er noen for­del ved å bli mino­ri­tet i sitt eget land? Vil det være en styrke og for­del for oss opp­rin­ne­lige nord­menn?? Med mine erfa­rin­ger fra Gro­rud­da­len, har jeg vans­ke­lig for å se det.

  • arcil

    Hva med selv­for­sy­nings­gra­den i Norge? Den er tem­me­lig lav, og vi har sat­set på at vi – betalt med olje­pen­ger? – i all frem­tid kan impor­tere den maten vi tren­ger. Men hva hvis den dag kom­mer, at ingen har noe å selge, at ingen vil selge, at pri­sene blir uhånd­ter­lige?
    Det tryg­ge­ste for et folk er å ha så høy selv­for­sy­nings­grad som bare mulig, det kos­ter pen­ger, men er en god inves­te­ring!
    Under siste krig måtte mange ty til å dyrke mat i tid­li­gere bloms­ter­bed og ple­ner, og det kan man jo enda en gang – selv om det vil ta sin tid før man kan høste. Men hva med all den dyrk­bare jor­den som lig­ger under byg­nin­ger og asfalt, fordi man har byg­get på den og ikke på ufrukt­bare områ­der?

  • ARVEVOLDEN

    Om det ufor­ut­sette:

    Det fore­kom­mer kon­ti­nui­tets­brudd–” “Hen­del­ses­for­løp hem­mes ikke når de får far­ten opp.”

    Det siste kan også kal­les “De sti­gende for­vent­nin­gers revo­lu­sjon.”

    Kon­ti­nui­tets­brud­dene kan sees som et bevis på at det som fore­kom­mer i natu­ren ‚også kan fore­komme i det men­nes­ke­lige samfunn.Enkelt for­klart-som at kvan­ti­tet går over i kvalitet.(kalt vann = is) 
    Det kan bru­kes som en forklaringsvariant,når all vel­me­nende “endre for å bevare,“et ynd­lings­ut­trykk blandt kon­ser­va­tiv, ikke slår til .Det opp­står ‚med ujevne mellomrum,revolusjoner.Som f.eks. når kapi­ta­lis­men erstat­tet føy­dal­sam­fun­net.

    Hva er det da nå ‚som skal beva­res? For hvem og hvor­dan?

    Den ube­ha­ge­lige følelse som framkommer,når man sjek­ker befolk­nings­veks­ten og inn­vand­rin­gen til den (hit­til) rike verden,bør imid­ler­tid sup­le­res med inn­sikt og over­sikt over hva som lig­ger bak.Av øko­no­misk utvik­ling i ver­dens ulike deler.
    Et tips til de (litt mere enn gjen­nom­snitt­lig) inter­es­serte er en kro­nikk i dagens Jyl­lands Pos­ten .På nett.Forfattet av Mogens Camre.

    Rea­li­te­ten er at “ves­ten” nes­ten ikke len­ger pro­du­se­rer mate­ri­elle produkter.Det gjør asia­tene.
    Arbeids­løs­he­ten i vår del av ver­den er stor ‚og sti­gende.

    Det intri­kate spørs­mål blir da.:Hvorfor er  pro­ble­met med befolk­nings­eks­plo­sjo­nen for­svun­net fra dagsordenen?Og hvor­for for­sva­res en situasjon,der de ledige hen­der fra de raskt økende befolk­nin­ger sen­des hit,hvor det ikke fin­nes arbeid til dem?

    (De har,hverken i over­ført eller fak­tisk betydning,noe her ågjøre.)

    Ikke ret­ter enn jeg kan se,er det fordi dette er det minst dår­lige alternativet.For de som tross alt skal investere,og reinvestere,de mid­ler som er pum­pet inn i ver­dens øko­no­mier.
    De –mid­lene-skal forrentes.Det går åpen­bart ikke ved 0 rente.Da må beta­lin­gen foregå ved økende inflasjon,innsparinger i offent­lige utgifter,lavere lønninger,dårligere pen­sjo­ner etc.

    Uan­sett hva man leter seg fram med av stor­slagne teorier,om Gull­stan­dard eller QE,så blir dett smal­hans for mange.
    Den vik­tigste forklaringen,at noen sta­ter ikke har klart å Moder­ni­sere seg,ligger man lavt med.Dette kunne for­kla­res med “den sus­pekte påvirk­ning fra “Nymarx­is­ter” og eller Multikulturalister.“Den er popu­lær hos mange.(Foruten den om at noen kon­spi­rere om OWG.)

    Nær­mere til­hånds er den ‚kan­skje intrikate-forklaring,at de som kom til makt i “ves­ten” etter olje­krisa i 1973, bare har kun­net opp­fylle kra­vene fra sine vel­gere med mer gjeld.
    Og at denne mulig­he­ten ble gre­pet begjærlig,slik at man kunne unngå de rea­li­te­ter som har lig­get under i umin­de­lige tider:“Den som ikke arbei­der ‚skal ikke ete.”
    Pau­lus og Lenin hadde hver sin ver­sjon av den.:For Pau­lus var det en beskrivelse.Som for Bibelen.Slik er verden.(Problemet med Bibe­len er ikke det som står beskre­vet ‚på for­bil­led­lige måter.Men at noen fant ut at slik det var ‚og er,skal det all­tid for­bli.)
    For Lenin var det et nor­ma­tivt utsagn.De ikke-arbei­dende skulle ikke få fort­sette å styre ‚etter sine interesser.(At det han “skapte” ikke svarte til for­vent­nin­gene er en annen,og åpen­bar sak.)

    M.a.o.:Den psy­kiske til­stand av ube­hag ‚som med god grunn oppstår,når fakta ikke fortelles.Når de (relativt)nært fore­stå­ende kon­fron­ta­sjo­ner i “vesten“viser seg å kunne ta vol­de­lige former.Så må noen holde hodet kaldt-og hjer­tet varmt.
    Det må ‚for Euro­pas del,skapes alli­an­ser blandt alle de som ikke ser seg tjent med det som den nye over­klas­sen i Brus­sel hol­der på med.I dette arbei­det er det liten grunn til å lese inn i hand­lin­gene deres at de nye hers­kerne er onde,dumme eller kon­spi­ra­to­riske.

    De gjør så godt de kan.Ut fra sine premisser.Men de –pre­mis­sene-er feil.

    Dette hand­ler om poli­tisk opp­lys­ning og organisering.Ikke moralsk forfall.Selv om det åpen­bart finnes.Men det er et symptom.Ikke en årsak i seg selv.