Sakset/Fra hofta

I et ualminnelig blodfattig forsøk på å forsvare beslutningen han i egenskap av VG-redaktør i sin tid tok om ikke å trykke Muhammed-karikaturene, serverer Schibsted Media Group-redaktør Bernt Olufsen i dag noen multikulturelle feel good-plattheter som man skulle tro at tiden hadde løpt fra.

Etter å ha klaget litt over å ha blitt filleristet av Flemming Rose og William Nygaard under SKUP-konferansen, leverer han et i og for seg greit forsvar for den redaksjonelle beslutningen han tok. Men det siste avsnittet tar kaka: Vi får vite at VG har som formålsparagraf å «bygge bro over motsetninger i samfunnet som ikke bygger på ideologiske forskjeller».

Logikken skulle dermed tilsi at det ikke er noen ideologiske forskjeller mellom islam og røkla. I den kulturelle og religiøse forbrødringens navn bygger man altså en bro mot islam som kommer til direkte uttrykk gjennom redaksjonelle vurderinger.

Men hvordan er det mulig å overse at islam ikke bare er en religion, men også et politisk og rettslig system som er til de grader ideologisk at det har som ambisjon å prakke det på hele verden?

Det blir ikke noe bedre mot slutten av kommentaren:

Vi ser at utviklingen allerede går i riktig retning. Blant annet gjør FN en innsats for bedre forståelse mellom folk av ulike trosretninger. De fleste muslimske land beveger seg sakte mot vestlig forståelse av ytringsfrihet.

Hvilken ødemark uten mobildekning befant Olufsen seg i f.eks. da Salmaan Taseer eller Shahbaz Bhatti ble myrdet?