Et urovekkende bilde fra Tahrir-plassen i Kairo fredag 18. februar 2011: mengden ligger på knærne og ber, og i bakgrunnen vaier et stort bilde av Gamal Abdel Nasser. Nasser gjorde kupp mot monarkiet sammen med andre offiserer i 1952og ble Egypts andre president fra 1956. Det var store forhåpninger til revolusjonen, Nasser var karismatisk, og talsmann for panarabismen. Han forsøkte å inngå union med Syria. Det skulle være begynnelsen på en panarabisk union. Det hele var en utopi. Egypt kolliderte med virkeligheten i det knusende nederlaget for Israel i Seksdagerskrigen. Bildet kan få en til å lure: har en ikke kommet over det? Er det nye stormaktsdrømmer man nærer? Ambisjoner og hevn? Mest foruroligende: man har nettopp styrtet en strongman, og ønsker allerede tilbake en annen!