En egyptisk domstol dømte torsdag 24 medlemmer av Det muslimske brorskapet til døden for drapet på fire politimenn i 2014 og 2015. Det kommer bare til å øke misnøyen i landet, og øke oppslutningen om brorskapet og deres åndelige fettere i den såkalte ‘islamske staten’, IS. Den arabiske vinteren blir enda kaldere.
Nyheten om at Egypt torsdag dømte 24 medlemmer av Det muslimske brorskapet til døden, er ingen god nyhet. Landet har allerede minst 60.000 politiske fanger, og ti år etter den såkalte «arabiske våren» er landet på nytt en kruttønne.
Gruppen ble dømt for flere lovbrudd, inkludert et bombeangrep mot en buss som fraktet politibetjenter. Tre politibetjenter døde og mange ble såret i angrepet i Beheira i 2015.
I en annen sak ved samme domstol ble medlemmer av brorskapet dømt for drapet på en politimann i 2014.
Åtte av de tjuefire var til ikke stede da dommen ble avsagt. Dommen kan ankes, får AFP opplyst.
Dødsstraffen for sivile dømte i Egypt utføres ved henging. I fjor ble 107 dødsdommer fullbyrdet i det nordafrikanske landet.
Det muslimske brorskapet ble forbudt i 2013 etter at tidligere president Mohamed Mursi ble kastet i et militærkupp samme år. (NTB)
Generalenes ‘trekkspill-demokrati’
Egypt har en lang historie med generaler ved makten. Faktisk var brorskapsmannen og ingeniøren Mohamed Morsi den eneste sivilist som har bekledd embetet i dette landet, som selv ofte, med ganske gode grunner, liker å bli omtalt som ‘alle sivilisasjoners mor’. Dette med henvisning til Nilens betydning for fremveksten av den faraoniske sivilisasjonen, som skapte pyramidene og senere la grunnen for de hellenistiske ptolemaiene og det sagnomsuste biblioteket i Alexandria.
Den aller første presidenten var generalmajor Mohammed Naguib, som sammen med oberst (senere general), Gamal Abdel Nasser styrtet Egypts siste (reelle) konge Faruk i 1952. Naguib satt som president fra 1953 til 1954, med et kort avbrudd i februar-mars 1954. Hans medsammensvorne Nasser overtok da makten etter å ha arrangert et attentat mot seg selv i en ‘falsk flagg-operasjon‘. Nasser ble formelt utnevnt til president i 1956, og han satt helt til sin død i 1970.
Inn på scenen trådte den pipe- og hasjrøykende fredsmekler og general, Anwar as-Sadat, som 6. oktober i 1981 (en viktig dato i egyptisk historie) ble drept av attentatmenn fra Egypt Islamic Jihad, en gruppe med bånd til brorskapet. Det åpnet dørene for nok en general, Hosni Mubarak. Han satt helt til 2011, da han ble tvunget til å gå av etter demonstrasjonene i kjølvannet av den såkalte arabiske våren i 2011.
Både Nasser og Sadat hadde i sin regjeringstid gjort forsøk på å spille på lag med brorskapet, som jevnt og trutt samlet oppslutning blant fattige i byene og på landsbygda. Mubarak var mer opptatt av å sikre de miltæres og sin egen posisjon. Misnøyen vokste, i takt med korrupsjonen, og etter at den fattige tunisiske Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot diktaturet i Tunisia, rett før jul i 2010, eksploderte misnøyen på revolusjonsplassen i Kairo. Mubaraks dager var talte, ikke minst også fordi USAs daværende president Barack Obama vendte ham ryggen.
Brorskapets Kamerat Napoleon
Dette åpnet dørene for brorskapet, som etter årtier med planlegging, og på en folkelig rus skapt av oppdemmet frustrasjon over korrupsjon og vanstyre under generalenes åk, i juni 2012 fikk valgt Mohamed Morsi som Egypts nye president.
Bakrusen kom fort. Store norske leksikon får ordet:
Etter ett år ved makten hadde det bygd seg opp tiltagende motstand mot Morsis styre. Han ble blant annet kritisert for å tildele viktige stillinger til personer knyttet til Brorskapet, for å innføre islamistisk lovgivning – og føre en politikk som ikke ble oppfattet å være i tråd med det demokrati den egyptiske revolusjonen i 2011 kjempet for. (SNL)
Jeg var selv i Libya i 2013, og sammen med mine venner der – som selv hadde fått kvittet seg med sin diktator, oberst Gaddafi – bivånet vi de store anti-Morsi demonstrasjonene i Egypt. Demonstrasjonene endte som vi vet med at en ny general, Abdel Fattah as-Sisi, forsvarsminister og tidligere etterretningssjef tok kontrollen med landets mektige forsvarsledelse i ryggen.
– Slik kommer det til å bli her også. Brorskapet vil komme tilbake, sa en av lederne for den mektigste Misrata-militsen til meg, da det hele sto på som verst i Egypt.
Sirkelen er sluttet
Min venn fikk helt rett. Libya er fortsatt et fragmentert land, der Sisi og andre arabiske motstandere av brorskapet, som De forente arabiske emirater, fortsatt prøver å demme opp for brorskapet og deres viktigste politiske allierte i verden i dag, Tyrkia. Brorskapet har fortsatt stor politisk innflytelse i Libya, selv om de også der har tapt folkelig oppslutning.
Lenger nord, i Tunisia, har islamistene i brorskapspartiet Ennahda (Renessanse-partiet) vært det førende i ni år. Det har ikke vært noen suksess. Cocktailen av islamisme, terror, korrupsjon og korona har resultert i at turismen har sviktet helt, og økonomien er snart nede på Libanons nivå. Sist uke tok presidenten, jusprofessoren Kais Saied, som ble valgt med brorskapets støtte, affære.
25. juli i år erklærer president Kais Saied at nasjonalforsamlingen suspenderes i 30 dager. Samtidig blir statsminister Hichem Mechichi tvunget til å gå av.
Den politiske krisen blir akutt samtidig som landet sliter med et overbelastet helsevesen på grunn av pandemien. Den siste tiden har antall koronatilfeller skutt i været, og regjeringen har blitt kritisert for å ha håndtert smittesituasjonen dårlig.
Ennahda har fordømt president Saieds handlinger og mener at han har gjennomført et statskupp. (NTB)
General Sisi har heller ikke klart å løfte den egyptiske økonomien, langt mindre klart å gjøre slutt på korrupsjonen. Som generaler flest, og tro mot Egypts moderne historie, har han valgt å true eller fengsle sine kritikere, ikke bare de som tilhører brorskapet. Egypt sies nå å ha mer enn 60.000 politiske fanger, og i fengsel er selvsagt veien kort fra ‘fredelig islamisme’ til voldelig islamisme.
Nye generaler i kø
Egypts økonomi vokser, men om veksten vil komme den raskt voksende og stadig mer Sisi-kritiske befolkningen til gode, er en helt annen sak.
Egypt er det mest folkerike landet i den arabiske verden. Nigeria det mest folkerike landet i Afrika. Tyrkias befolkning vokser også raskt. Skjermdump: Google
Før eller senere vil Sisi bli skiftet ut. Siden den egyptiske hæren er den viktigste økonomiske aktør i dagens Egypt fordi nesten alle president Sisis byggeprosjekter gis til forskjellige mer eller mindre militære selskap, hvis ledere selvsagt tjener gode penger, er sjansene store for at en ny general vil ta hans plass.
Islamistene er så langt på retur nord i Afrika, som i store deler av Levanten (det indre Middelhav). De eneste folkevalgte islamistene i noe parlament langs denne kysten, Tyrkia unntatt, finner vi av alle steder i Israel. Der samarbeider det arabiske partiet Raam med sionister i Naftali Bennetts nye regjering.
Ny vinter på vei
Folk i Nord-Afrika og det indre Middelhav fikk troen på en vår etter at den ene etter den andre av diktatorene måtte gå. Ti år senere har de sett sine liv gå fra vondt til verre. Mange, og da ikke bare syrerne som kom i millioner, men også islamister fra Egypt, Libya, Tunisia, Algerie og Marokko vil slutte seg til de økonomiske migrantene fra lenger inn i Afrika og søke seg over Middelhavet til et bedre liv i Europa.
Selv om Østerrike, som det første land i Europa har forbudt Det muslimske brorskapet, vil ikke flere islamister fra det nordlige Afrika og andre migranter bedre situasjonen på det europeiske kontinentet. Kanskje aller minst i Frankrike.
Frankrike vil ende som et symbol på det europeiske forfallet. Men en rasende befolkning kan endre historien, på godt og ondt. Dette gjelder særlig for et land som ikke er fremmed for krig, opprør og revolusjon. Og Frankrike har én fordel: Woke-ideologien har ikke fått innpass hos gallerne.
Dét er en bitteliten fordel, men mye taler for at den arabiske vinteren også slår rot i Europa.
God høst!
Se foredraget Douglas Murray, forfatteren av Europas underlige død holdt for Documents lesere i Oslo i 2018.
Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.
