Sakset/Fra hofta

Roger Hercz skriver om en egyptisk journalist, Asma Nasser, som oppdager hva som står i barnebøker om de hellige skrifter. Hun fikk sjokk. Det er hat mot ikke-muslimer, sanksjonert av autoritetene på Al Azhar-universitetet. Slik er det med mye av det som skrives og utgis i Egypt: det er godt å kunne hate. Men hat er farlig. Det slår lett tilbake.

«Allah befaler dere til å starte en jihad mot de vantro og nedkjempe dem med sverdet,» het det i barneboken som var skrevet av Dr. Ahmad Issa Al-Ma’asarawi, en av toppene ved Al Azhar universitetet, det viktigste lærestedet i den sunnimuslimske verdenen.

Teksten var full av hat mot Vesten, og oppfordret til angrep mot kristne og jøder. Og dette var en bok som ble støttet av landets religiøse lederskap. Det var ikke slikt Nassar ville at småbarn i Egypt skulle lese. For noen måneder siden skrev hun en artikkel om barnelitteraturen i Roz-al-Yousef-magasinet, og slik startet en debatt i hennes hjemland om den altfor utbredte hatpropagandaen i Midtøsten.
..

Karikaturer fylt med hat mot Vesten trykkes titt og ofte, tegninger som faktisk lett får de beryktede Mohammad-karikaturene i Danmark til å blekne i sammenligning. Ikke overraskende må mer seriøse arabiskspråklige aviser, som Asharq al-Awsat og Al Hayat, trykkes utenfor Midtøsten – i London.

Et fellestrekk for mange av de ellers så forskjellige regimene i Midtøsten er at de ikke er demokratiske og følgelig ikke trenger å stå til ansvar ovenfor sine velgere. Dermed har korrupsjonspregede regimer kunnet vokse fram, regimer der både økonomien og utdanningssystemene svikter. Og ettersom fattigdom er utbredt og kvinners rettigheter begrenset, ser en også en voksende aksept for autoriteter som krever monopol på den religiøse fortolkningen.

Les Hercz kommentar:

Hat i regimenes tjeneste