Nytt

Høyre markerer seg som et parti som ser individer, ikke grupper. Det er mange fine ord om individets plikter og rettigheter og mulighetene alle bør ha til å lykkes. Men Høyre styrer utenom den uunngåelige problemstillingen: den kollektive disiplineringen.

Det er et klassisk liberalt dilemma: hvordan unngå at friheten utnyttes til å innføre tvang? Eling Lae har vært en premissleverandør for Høyres integrerringspolitikk. Den er tolerant, men forholder seg ikke til gruppen.

Lae har ved flere anledninger rykket ut og forsvart kollektive skikker som hijab i toleransens navn. Hva gjør han når disse skikkene fortrenger andre? Det ser ikke ut til å være en problemstilling innenfor hans univers.

Det gjøres et nummer av Lae og etterfølgeren Bent Høies seksuelle legning: En minoritet forsvarer en annen. Men ingen av dem berører med ett ord at toleransen ikke er gjensidig. Den ene minoriteten anerkjenner ikke en gang eksistensen til den andre.

Verden sees gjennom rosa briller. Når Lae derfor sier at det ikke er noe problem at Oslo får en 40 prosents innvandrerandel, så virker det som han lever i en Benetton-verden. Virkeligheten smaker annerledes.

– Integreringen fungerer. Det hadde vært en katastrofe for Oslo hvis innvandrerbefolkningen ikke hadde vært der, sier Lae til Dagbladet.no.

Best i Skandinavia

– Hvis vi sammenlikner oss med våre nordiske søsterbyer har det gått mye bedre her i Oslo. Vi har verken hatt de store sosiale problemene som i Rinkeby utenfor Stockholm eller den tilløp til rasisme vi har sett i København, sier byrådslederen. Han tror grunnen til suksessen er at mesteparten av innvandrerbefolkningen er i jobb. Og han tror ikke det vil være noe problem hvis innvandrerbefolkningen blir doblet.

– Det vil ikke være noe problem for Oslo å ha en innvandrerbefolkning på over 40 prosent hvis alle skikker seg vel, jobber og lærer seg norsk, sier Lae som bedyrer at han egentlig er motstander av en slik prosentregning. Derfor vil han ikke sette noen tak på hvor mange innvandrere som kan bo i hovedstaden.

Lae er representant for det politisk korrekte Høyre. Det er mulig å konstruere en slik verden, men det er mye man må forandre og skjære vekk. Det er symptomatisk at Lae snakker om «tilløp til rasisme i København».

Kan man si at Norge er blitt et «nytt» samfunn? Skulle ikke en konservativ holdning tilsi at man advarer mot farten på innvandringen og ba om konsolidering? Det er ingen slike motforestillinger hos Lae, eller Høyres landsmøte for den del.

De har neppe velgerne med seg.

– Gjennom innvandringen er Norge blitt et nytt og annerledes samfunn. Skal vi lykkes med integreringen må vi sørge for et samfunn med muligheter for alle, aksept for mangfold og respekt for enkeltmennesket.

Det sa Erling Lae, Høyres 2. nestleder, under landsmøtet i dag.

– Om vi ikke ser enkeltmennesket, konstrueres karikaturer av grupper. Det skaper unødvendige konflikter og nører opp om mistillit i samfunnet. De færreste innvandrere passer inn i bildet vi har av kategorien «innvandrere». Kategorier må ikke skygge for menneskene som plasseres i dem.

Integrering er et av hovedtemaene på Høyres landsmøte i år. Erling Lae redgjorde for arbeidsutvalgets forslag til integreringsresolusjon.

– Integrering handler om å slippe frem enkeltmennesket. I et godt samfunn må motsetninger mellom grupper bygges ned. Det sikres best gjennom å gi enkeltmennesket frihet og muligheter.

Høyres viktigste bidrag i integreringsdebatten handler om å understreke at individet har både rettigheter og plikter. Ytterpunktene i integreringsdebatten glemmer ofte det ene, og undergraver dermed begge.

Høyre har i hele partiets eksistens arbeidet for å bygge broer der vi har sett mistillit, å forlike motsetninger og bidra til et samfunn bygget på tillit og fellesskap.

Trygge lokalsamfunn krever god integrering

Høie

I dag velges han til andre nestleder etter homseforbildet Erling Lae, som i 2008 etterfulgte Per-Kristian Foss – også han homofil – som hadde vært nestleder siden 2002.

– Bent er noe så sjeldent som liberal og konservativ på en gang. Og han er det streiteste menneske jeg kjenner. Og så er han homofil, da, sier stortingskollega Torbjørn Røe Isaksen.

Høie kommer fra tykkeste bedehusland i Randaberg. Han er personlig kristen og vil ha totalforbud mot forskning på stamceller og kjemper innbitt for kirkesamfunnenes autonomi. Samtidig er han liberal så det holder, i alle fall i Høyre; ytterst skeptisk til datalagring og forkjemper for hijab i politiet.

Derfor taper han også en del saker i Høyre.

– Jenter i politiet må kunne bruke hijab, men den saken tapte jeg. Det som var flott med den saken var alle innvandrerjentene som sto opp og kjempet for sin identitet og retten til å jobbe i politiet.

«Dagblad-fellen».

Høie mener hans legning har påvirket ham som politiker.
– Jeg er ganske kompromissløs når det gjelder respekt for annerledeshet, for mangfoldet. Å krenke noen er illiberalt. Mange som kaller seg liberale har regelrett misforstått. De er liberale kun overfor andre som er liberale. Jeg kaller det «dagblad-fellen». Dagbladet har ingen toleranse for Dagfinn Høybråtens meninger.

Men Dagbladet har hatt stor toleranse for islam. Høies sammenligning halter.

Kardemomme by ser ut til å være Høyres ideal. Det gjelder bare å være snill.

– Streiteste jeg kjenner

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også