Kommentar

Få områder viser motsetningen mellom individuell løssluppenhet og kollektiv tvangsmoral sterkere enn seksualitet. Den hemningsløshet som i dag dyrkes av kommersiell kultur og aksepteres av samfunnets støtter, er på kollisjonskurs med særlig muslimenes seksualmoral.

Det er et paradoks at man blant de mest «liberale» finner de sterkeste forsvarerne av muslimenes deltakelse i samfunnet, eksemplifisert ved Dagbladet og NRK. Det er en schizofren posisjon, uten konsistens, og det sier seg selv at muslimer flest ikke vil ha tillit til personer som står for en offentlig bruk av sex som kommersielt og kulturelt virkemiddel, helt uten hensyn til feks. barn og unge.

Det at denne liberale selvmotsigelsen ikke debatteres synderlig er i seg selv et bevis på hvem som sitter med makten. Men motsetningene er der like fullt, og de «arbeider».

Venstresiden har tradisjonelt stått for seksuell frigjorthet, men også der høres det nå signaler om sterkere kontroll.

SVs medlem av Stortingets kulturkomite, Gina Barstad, støtter kvinnegruppa Ottars forslag om å forby porno.

– Jeg ser ikke problemet i forhold til ytringsfriheten. Porno er prostitusjon på film. Med sexkjøp-loven på plass er det logisk å gå gjennom pornolovgivingen også, sier SVs Gina Barstad.

Raskt
– For få år siden var det bare den radikale kvinnebevegelsen som var motstandere av sexkjøp. I dag er det blitt lov, og det gikk raskt. Nå må vi gjøre noe av det samme med pornoloven, sier Barstad.

Problemet er at den kommersielle, hemningsløse sexkulturen har strukket strikken så langt at når den først ryker, får vi et backlash.

Før var porno noe som foregikk i ytterkanten. Nå har den erobret sentrum og blitt stueren.

På radio i morges, i NRK P2s Kulturnytt, var det et innslag om en film Erik Thorstvedt har gjort. Han sitter i bilen og dagdrømmer. Filmen handler om narkotika. Thorstvedt ser en jente i veikanten og stanser. NRKs journalist ordlegger seg: «Vi får ikke vite om han er sugen på en junkiehore på morgenen».

Det er den type språk som unge, moderne journalister har gjort stueren de senere år. Det utgir seg for å være frekt og moderne, men er i realiteten blottet for oppdragelse, for grenser.

Det handler ikke lenger om frigjorthet, som betyr at jenter, og gutter bestemmer over egne valg. Det handler om hemningsløshet. Hemningsløshet vil si at instinkter overtar, blant dem finnes undertrykkelse, sadisme, underkastelse, alt dette trives godt med seksualitet og religion (som vi ser av avsløringene innen den katolske kirke). Men det har ikke noe med kultur å gjøre.

Siste Forbrukerrapporten har en undersøkelse av teleoperatører og pornografi. Går det an å få kjøpt porno til mobiler selv om telefonen er sperret for porno? Det gjør det, uten problem, også fra Telenor.

Det har vi visst lenge: porno er big business, og da går moralen ut av vinduet.

Men kall det ikke opplysning.

Vi har idag en sjanse til å temme den destruktive hemningsløsheten og gi den rammer som gjør den ansvarlig. Det finnes en direkte sammenheng mellom hemningsløsheten og appellen om å spille ut alle personlige lyster og behov, og oppløsningen av kjernefamilien. Selvrealiseringen går på kjærlighetsevnen løs. Det er barna som betaler prisen. De får ødelagt lykken som er å leve i en beskyttet verden. Til syvende og sist blir det ensomme mennesker ut av selvrealiseringen.

Vi ser allerede nå hvordan de single nordmenn er enslige/ensomme og virrer rundt. De mangler forankring, og tror fortsatt på selvrealisering. Men liv er å være connected til menneskene rundt en, og det skjer først og fremst gjennom familien.

Den kommersielle ego-kulturen er familiefiendtlig. Arbeiderpartiet snakker gjerne om det store fellesskapet, som de bestyrer, Spleiselaget, hvor tog sporer av og strømmen er rekorddyr, men legg merke til: de snakker ikke om familien.

Det gjør heller ikke alle samfunnstoppene og de politisk korrekte som mener at Datalagringsdirektivet truer personvernet. John Olav Egeland og Kristin Clemet snakker plutselig varmt og inderlig om hjemme, stedet der individet fornyer seg. Derfor må det beskyttes mot den onde staten. Men de snakker ikke om familien. Er det fordi den er konservativ og upolitisk?

Det nye Vi og seksualitet

Man kan ikke for ramme alvor snakke om Det nye Vi og et fellesskap hvis man ikke snakker om seksualitet og familie.

Liberalerne rammes av sin egen toleranse. De tør ikke ta hijaben av småjentene. Intet demonstrerer tydeligere at de representerer en kultur som står for fall. Dermed slipper de inn en trojansk hest: intoleransen og tvangen vil spre seg. Når ultraliberale hevder et så selvmotsigende standpunkt sier det noe om handlingslammelse: man våger ikke å innse at man kaster seg på sverdet.

Man har fått samme advarsel når det gjelder homofile: de som ivrigst er advokat for muslimenes ukrenkelighet, som Høyres Erling Lae, vil en dag smertelig få erfare hva toleransen blir brukt til.

Det har kommet mange advarsler om hva konservative og radikale muslimer mener om homofile. Likevel tror de på dialog.

Navet

Den danske sognepresten Claus Thomas Mynster Nielsen går rett til kjernen: det store slaget om vår kultur står om jenters plass. Skal de være likestilt eller underkastet?

All ultraliberalisme har det store omslaget innebygget i seg: det hemningsløse er svanger med sensur og undertrykkelse.

Under Klassekampens debatt om barnehijab reiste en muslimsk kvinne seg, av den venstreorienterte sorten åpenbart, og slynget ut en anklage mot venstresiden: når barna kommer hjem fra skolen ser de på musikkvideoer. Hva er det de får se? Jo, avkledte kvinner og sex. Hvordan er det mulig? spurte hun indignert.

Det er helt riktig som hun sier. Musikkvideoer er sterkt seksualisert og mange er sexistiske. De blandes med moter og livsstil. For muslimske voksne vil det nok også være selve nakenheten og sensualiteten som er provoserende.

Mauseth og NRK

Saken skuespiller Gørild Mauseth anla mot NRK for å ha vist et nakenbilde av henne helt uten kontekst, sier noe om NRKs bevisstløshet og ansvarsløshet. NRK har gått inn på kommersialiseringen av sex som Telenor har gjort. Det selger, det gir seere.

Det er typisk at NRK forsøker å kjøre frem ytringsfriheten når de tyngste hensynene er kommersielle. Men Mauseth hadde integritet nok til ikke å la seg overkjøre og vant frem.

Hennes seier i Høyesterett er en seier for integritet. Integritet handler om grenser. Kultur handler om grenser. Men den dominerende vestlige kulturen er at «ingenting gjør noe».

Ingenting utfordrer muslimsk kollektiv kultur mer.

Som utgangspunkt må man erkjenne at kollektive kulturer basert på et element av tvang, finnes. Det var slik norsk kultur også ble tradert for bare ganske få år siden. Men det finnes forskjell på tvang!

De som argumenterer for total vestlig frihet sitter med dårlige kort. De vil først og fremst tape fordi liberalerne slipper inn tvangskulturen, les; hijab, i toleransens navn.

Men den viktigste grunnen er at de ikke har normer, ikke grenser, og ikke forstår at det ikke finnes noen «mening» uten et samfunn, og at grunnlaget for samfunnet er familien og barna.

Dette er innlysende sannheter, og folk flest abonnerer fortsatt på dem. Men de har ingen himmel som hvelver seg over dem, uten den menneskene skaper selv.

Hvis de ultraliberale hadde forsvart familien og normer kunne de tatt hijaben av småjentene og likevel beholdt tillit hos muslimene.

Dagens politikk fører til hykleri, dobbeltkommunikasjon/dobbeltmoral, segregering, konflikt og forvirring.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også