Kommentar

En liberaler kan defineres som en som ikke ønsker å kjenne konsekvensene av egne handlinger, men foretrekker idealene, og den gode følelsen av å mene det riktige, omtrent som når man tisser på seg. Det er varmt med en gang.

Debatten om hijab har igjen blusset opp, og denne gang er det barneskolen det er snakk om. Flere kjente med kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen er mot, men de vil ikke ha noe forbud.

Venstres Trine Skei Grande ga den klassiske definisjonen på en liberaler i Her og Nå igår: det er mye man er mot, sogar sterkt imot, men som kan likevel ikke kan forby. For balansens skyld nevnte hun sexye klær for jenter på barnetrinnet, som fikk dem til å se ut som «luksusprostituerte». Et grovt uttrykk. Et tilsvarende ville hun aldri brukt om muslimske jenter.

Men typisk nok: man tør ikke si hva man mener om muslimenes praksis, men tar det igjen overfor de norske. Det er i ferd med å utvikle seg to standarder også for ordskiftet.

Man skulle tro at folk som så hijab-tvangen i praksis ville manne seg opp og gå inn for et forbud. Men nei.

– Da jeg jobbet i barnevernet så jeg selv foreldre som slo sine døtre som på vei til skolen hadde tatt av seg hijaben, forteller Loveleen Rihel Brenna.

Hun er leder for Foreldreutvalget for grunnskolen, integreringsrådgiver og medlem av Kvinnepanelet, som barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken etablerte i februar i år.

– Jeg mener jenter som ønsker å bære hijab skal ha mulighet til det – også på skolen. Men i det øyeblikk jenter opplever at foreldrene tvinger dem til å bruke hijab, må vi ha en debatt om bruken. Slik jeg ser det, er både forbud og tvang like galt, sier Brenna.

Hun vil diskutere saken i Kvinnepanelet som består av 31 kjente og ukjente kvinner som har som mål å sette dagsorden i likestillings- og integreringsspørsmål.

Det er utrolig: alle problemer skal løses med dialog og debatt. Men de som slår og bruker tvang er neppe mottakelige. Eller: når det blir mange nok småjenter med hijab blir det normen. Det sosiale presset vil virke for disiplinering av jentene. Disse enkle innlysende fakta velger man å se bort fra.

Det må være fordi man har slukt den rosa multikulturelle pillen som gjør at man på prinsipielt grunnlag tar avstand fra og gir avkall på tvangsmidler.

Det er det samme som å gi tvangsoppdragelsen fri bane.

En pedagogikk som ikke tar høyde for kulturer som bruker tvang, stikker hodet i sanden, og forråder barna, først innvandrerjentene, så deres norske søstre, og i neste omgang samfunnet.

Ingenting er mer viktig enn skolen. Hvis vi trekker oss unna og overlater initiativet til tvangskulturene der, har vi tapt, ikke bare her og nå, men fremtiden.

Brenna er en av flerkulturalismens apostler. Den forvandler kultur til rasespørsmål, og skaper dermed en selvoppfyllende profeti. Man gjør forholdet mellom majoritet og minoritet til et spørsmål om rasediskriminering, og et null-sum-spill.

– Denne debatten går på majoritetenes premisser. Kvinnene må på banen og ikke minst mødrene, sier Loveleen Rihel Brenna. Hun kjenner familier der både bruk og ikke bruk av hijab aksepteres.

Abstrakt og diffus

Det er godt for flerkulturalistene å holde debatten på det generelle plan. Da slipper man å ta stilling til enkeltskjebner/hendelser.

I Danmark har iransk-danske Jaleh Tvakolis møte med islamistene i Korsgadehallen på Nørrebro sist fredag, satt tankene i gang hos flere. Man tror, som en skriver, at det handlet om vanlig kjønnssegregering, men det er slemmere enn som så:

Jeg forestillede mig, da jeg første gang hørte om kønsopdelingen, at kvinder og mænd sad i hver sin side af salen. Men jeg forstår at mænd sidder forrest og kvinder bagerst. Det synes jeg gør en stor forskel, dermed er der for mig at se indlysende tale om opdeling efter rang, hvor manden rangerer højst. (Per Zimmermann)

Han får svar fra en Abdullah Domurcuk:

så tydelig var den ikke – mændene havde venstre side og hele midtersektionen, imens kvinder havde højre side.. vores fejl var netop at forvente at midtersektionen ville være «neutralt».. I midtersektionen kunne insisterende kvinder (som Jaleh) kun sidde i, hvis de sad bagerst, for ikke at distrahere mændene..

Den setningen er avslørende: kvinnene må ikke sitte så mennene kan se dem, for det kan distrahere mennene!

Det er disse episoder som gir folk aha-opplevelser. De forstår plutselig hva islamisme handler om. Det er ikke et statisk, gammeldags kjønnssegregert system. Det er aktivt, pågående, aggressivt, og driver aktiv undertrykking av kvinnen. Kvinnens underkastelse er en hovedkomponent i islamismen.

Hva er forbindelsen mellom hijab-jentene i Norge og islamistene på Nørrebro? Det handler om det samme. Man er ikke nødvendigvis islamist hvis man påtvinger en jente hijab. Men det er samme mentalitet.

Det er aktiv segregering, midt i den offentlige skolen.

En som ser virkeligheten i praksis er rektor på Ny Krohnborg skole i Bergen, Atle Fasteland.

– Hijab synliggjør religiøs tilhørighet, identitet og et bestemt syn på kvinners plass i samfunnet. Dette handler om hva som er formålstjenlig for god pedagogikk og positiv integrering. Alle bør ha samme mulighet til å utvikle seg, for mange kan hijab være hemmende, mener Fasteland.

Han setter seg ikke i solveggen til idealer, som også har en skyggeside: Mange av hijab-jentene er blant de flinkeste på skolen. Det er slike oppslag IMDI-direktør Osmund Kaldheim vil ha: Blide, flinke jenter i hijab. Og det var en slik forside Aftenposten leverte i fjor sommer.

Men prestasjonene har en skyggeside:

Han sier samtidig at mange av de flinkeste elevene er jenter som bærer hijab. –Men da må jeg også som rektor spørre om det er fordi disse jentene ikke deltar på andre arenaer, sier Fasteland. Han mener det lett kan utvikle seg til rene hijabskoler rundt omkring i landet om spørsmålet skal bestemmes lokalt.

Rektor ved Gran skole i Oslo tror ikke på forbud. -Hijab skaper ikke problemer for oss, sier hun til Dagsavisen.

Men problemer ut fra hvilke kriterier? Det går an å konstruere en virkelighet der problemene forsvinner, eller reduseres til nesten ingenting.

Oslo blir den flerkulturelle gryta, der tvangen normaliseres og integreres. Når man sier at hijab ikke er problem betyr det nettopp dette: tvangen skal integreres, gjøres til en del av det aksepterte.

Døtre slått fordi de tok av hijaben