Kommentar

Hvorfor velger den israelske viseutenriksministeren å gå til angrep på utenriksminister Jonas Gahr Støre for en anbefaling av en bok flere måneder etter at den utkom? Det er selvsagt for å sende et signal, og det ligger ganske opp i dagen: Israel er misfornøyd med det offisielle Norges holdning til Israel.

I kritikken av etterordet til Mads Gilbert og Erik Fosses bok «Øyne i Gaza» ligger en mer prinsipiell kritikk:

Deputy Foreign Minister Danny Ayalon told Haaretz that the book being endorsed by Jonas Gahr Store is «outrageous and borders on incitement made up of fabrication and lies.»

«It is problematic that a representative of a democratic government is praising such things,» Ayalon added.

Ayalon mener å si at Gahr Støres anbefaling ikke er et diplomatisk feilsteg, da ville man kommunisert via andre kanaler. Det Ayalon sier ved å gå så sterkt ut, er at dette ikke er et feilsteg, det er uttrykk for norsk politikk. Han antyder at Norge ikke lenger er en venn av Israel.

Det er en korrekt obsverasjon. I Israel ser man noe som norske medier ikke kan eller vil se. Grunnen til at israelske politikere og medier er pålitelige dommere, er at de har bredt sammenligningsgrunnlag, og Norge skiller seg stadig sterkere ut i negativ retning.

Det kan ikke Gahr Støres pene fremtoning skjule i lengden.

Norske journalister lar seg sjarmere. De holder med norske politikere som representerer i utlandet, og spør ikke om norske interesser blir ivaretatt på en god måte. Grunnen til at de ikke reiser tvil om Gahr Støres Israel-politikk, er at de selv for 95 prosents vedkommende er like antiisraelske som Gahr Støre. De mener han kommuniserer kritikken av Israel på en forbilledlig måte, ved antydningens kunst.

Men budskapet er klart og tydelig. Det var dessuten UD og Gahr Støre som gjorde det mulig for Gilbert og Fosse å komme inn i Gaza, både ved diplomatisk påtrykk på Egypt og ved en donasjon på 700.000 kroner. Gahr Støre er bare konsekvent når han etterpå roser deres litterære arbeid.

Pressetalskvinne Cecilie Willoch sier det er deres humanitære arbeid han gir honnør, men Gahr Støre gjør selv et nummer ut av at de representerte verdenssamfunnets samvittighet.

Det er bare det at Gilbert og Fosses samvittighet er svært selektiv. Den fungerer bare én vei. Den er ganske hensynsløs når det gjelder israelerne. Gilbert og Fosse har ikke endret en tøddel på sine holdninger siden 1980-tallet. Fremstillingen av konflikten er som skåret i papp. Det er en god side og en ond. Alle skildringer tilpasses denne dreieboken. Det gjør boken merkelig flat. Personkarakteristikkene og situasjonsbeskrivelsene mangler dybde. Boken er ikke verdiløs. Men man blir overrasket over hvor lite Gilbert og Fosse deler av tanker og følelser. Den som kjente ML-maskinen og hvordan de som var kjørt gjennom kverna sa de riktige tingene, vil kjenne seg igjen. Gilbert og Fosse sier ingenting som vil svekke saken. Når de omtaler Israel, er det i diabolske vendinger.

De to er leger og soldater i hvite frakker. De slåss med alle midler, og propaganda viste seg å være et svært effektivt våpen, takket være Gahr Støre.

Israel ønsker å sende et budskap. Hvis Gahr Støre fortsetter ned denne veien, vil det ha sin pris, også for Norge.

Det at norske medier ikke greier å problematisere forholdet mellom Norge og Israel og analysere norsk politikk, gjør at fristelsen til å fortsette den kjølige linjen er stor.

Det sies at regjeringens politikk overfor det offisielle Israel er en streng og korrekt linje, dvs: Kontakt skal begrenses til et minimum, man skal ikke stimulere til ytterligere kontakt og gjenbesøk. Man skal være formell. Israelerne forstår selvsagt budskapet: Man ønsker avstand.

Denne langsomme utfrysingen er selvsagt langt alvorligere for norsk-israelske forbindelser enn et diplomatisk feilsteg.

Israel er lei seg for at en gammel venn snur dem ryggen. Men det er langt mer alvorlig for Norge. Det vitner om at de som leder Norge ikke har noen historisk forståelse og ikke kan plassere Norge i den rette sammenheng. I beste fall driver vi for vær og vind. I verste fall er vi på vei over i fiendens leir.

Norwegian minister under fire for praise of Cast Lead book

– Dumt av Støre å bidra i boken