Nytt

Bush-adminstrasjonen, europeiske regjeringer og organisasjoner for religionsfrihet samler seg i et nytt forsøk på å bekjempe FNs resolusjon «Combating Defamation of Religion». Resolusjonen krever respekt for islam og andre religioner, men blir benyttet til å rettferdiggjøre forfølgelser av religiøse minoriteter.

Den aktuelle resolusjonen ble fremmet av Organisasjonen for islamske stater (OIC), og godkjent av FNs generalforsamling i 2005. I høst skal den fornyes. Offisielle representanter for USA sier at de håper å overtale moderate muslimske nasjoner – blant dem Senegal, Mali, Nigeria og Indonesia – til å avvise resolusjonen som ikke er lovfestet, men likevel fungerer som et diplomatisk alibi for regimer som vil undertrykke kritikk. De offisielle representantene har utelukkende uttalt seg til Washington Post under løfte om anonymitet fordi «temaet er så sensitivt.»

Organisasjoner som arbeider for religionsfrihet sier at andre deler av FN, inkludert uttalelser fra Menneskerettighetsrådet i Geneve, kopierer resolusjonens innhold.

«Før var det en resolusjon uten effekt og ingen implementering,» sier formann for USAs kommisjon for religionsfrihet [en offentlig oppnevnt gruppe som gransker overgrep og foreslår politiske tiltak som skal fremme tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Red], Felice Gaer.

«Nå ser vi klare forsøk fra medlemslandene i OIC på å gjøre konseptet overordnet og å innføre det på nær sagt alle andre områder de kan. De gjør ytringsfrihet om til ytringsrestriksjoner.»

Europeiske regjeringer er også bekymret. I juni leverte Det europeiske senter for lov og rett en rapport til FNs Høykommisær for menneskerettigheter der man advarte om at slike anti-krenkelsesresolusjoner «er et direkte brudd på internasjonal lov vedrørende religions- og ytringsfrihet.»

Offisielle representanter som arbeider med menneskerettigheter sier at resolusjonen blir brukt til å rettferdiggjøre harde blasfemilover i land som Pakistan, Egypt, Sudan og Afghanistan.

OIC hevder på sin side at formuleringene i anti-krenkelsesresolusjonen hovedsakelig har blitt benyttet i konvensjoner om kulturelle og sivile rettigheter, i den universelle Menneskerettighetserklæringen og resolusjoner som skal bekjempe rasisme.

Resolusjonen er ment å sikre religiøse ideer og tillate religiøse minoriteter å leve «et respektert liv … uten undertrykkelse, frykt og trusler,» forklarer OICs kontor i Geneve i en e-post. Kontoret gjør oppmerksom på at FNs menneskerettighetsrapportører har innrapportert en økning i antall og intensitet av «rase-religiøs» diskriminering. De rapporterte tilfellene inkluderer fjorårets bemerkninger om islam fra pave Benedict XVI, publiseringen av de lite flatterende Muhammed-karikaturene i danske aviser og religiøse bestemmelser utstedt mot ikonoklastiske muslimske forfattere som Ayaan Hirsi Ali og Salman Rushdie.

Den nyeste versjonen av anti-krenkelsesresolusjonen – godkjent av generalforsamlingen i desember 2007 – nevner at den feilaktige forbindelsen mellom islam og terrorisme «viser behovet for å effektivt bekjempe bakvaskelse av alle religioner og oppfordringer til religiøst hat, spesielt mot islam og muslimer.» Teksten er også rettet mot USAs Patriot Act, og advarer mot uspesifiserte lover som «diskriminerer mot- og utpeker muslimer spesielt … etter hendelsene 11 september 2001.»

Bush-administrasjonen og europeiske regjeringer advarer om at resolusjonen – som spesielt nevner islam, men ingen andre religioner – er en Orwelliansk tekst som har blitt brukt til å stanse frie ytringer.

Denne resolusjonen «erstatter eksisterende objektive kriterier for å begrense ytringer der hensikten er å oppfordre til hat eller vold mot religionstilhengere med subjektive kriterier som baserer seg på hvorvidt religionen eller dens tilhengere føler seg krenket av en ytring,» står det å lese i rapporten fra Det europeiske senter for lov og rett.

«I de sakene vi har overvåket, er det minoritetsreligionene – kristne, baha`i og ikke-konfirmerende muslimer – som er mest utsatt», forteller Gaer. «Mennesker som ønsker å tolke sin religion annerledes enn noen av de mer ortodokse geistlige gjør.»

«Disse [formuleringene] destabiliserer hele menneskerettighetssystemet», sier Angela Wu, internasjonal lovutreder for Becketfondet for religionsfrihet, et offentlig finansiert advokatfirma i Washington. «De styrker staten fremfor individet, og beskytter idèer i stedet for personen som har dem.»

Stephen Suleyman Schwartz, administrerende direktør for Senteret for islamsk pluralisme, kritiserer resolusjonene men avviser bekymringen om at de vil bane veien for flere blasfemilover.

«Retten til å kritisere religion er fundamental rettighet som til og med er nevnt i koranen», uttalte han nylig. «Etter min mening beveger OIC seg i en liberal og reformistisk retning» nærmere europeiske hatespeech-lover enn ekstremistiske lover mot blasfemi.

Lederskapet i OIC har hatt møter med europeiske og andre vestlige diplomater i et forsøk på å løse konflikten, sier Abdul Wahab, OICs ambassadør i FN i New York.

«Vi ønsker å skape konsuensus om denne resolusjonen, fordi det vil være en fordel for alle, og det er viktig», sier Wahab til The Times. «Men selvfølgelig kan vi stemme over den, hvis det er nødvendig.»

Washington Times: U.S. fights Islamic anti-defamation push

Europa, Canada og USA utgjør forøvrig et mindretall og har så langt tapt de fleste avstemninger mot OIC og de afrikanske landene i tilsvarende saker – senest i forbindelse med Durban II-konferansen som skal gå av stabelen i 2009.