Nytt

De landene som trodde at den såkalt antirasistiske konferansen Durban II satte en endelig stopper for FN-resolusjoner som fordømmer religionskritikk, må tro om igjen: Temaet dukker stadig opp i FN-regi.

Torsdag 13. november vedtok FNs 3. Komitè – som er en del av Generalforsamlingen – et ukast til en resolusjon som fordømmer religionskritikk. Om noen få uker skal dette ukastet til sin andre og endelige avstemning i FNs Generalforsamling, hvor det ventes å bli vedtatt med samme stemmefordeling som 13. november: 81 for, 55 mot og 43 som avholdt seg fra å stemme.

I resolusjonsutkastet som opprinnelig ble fremsatt av Syria, Hviterussland og Venezuela, heter det blant annet:

«Vi ser med stor bekymring på den overordnede religionskritikk-kampanje, som omfatter muslimske minoriteter i kjølvannet av de tragiske hendelser 11. september 2001. Vi uttrykker også bekymring for at islam ofte og feilaktig blir forbundet med menneskerettighetskrenkelser og terror».

100 menneskerettighetsorganisasjoner fra 20 forskjellige land har i løpet av de siste dagene tatt avstand fra utkastet, som de oppfatter som enda et forsøk på å gjøre forbud mot religionskritikk til en av FNs grunnpillarer.

– Hvis vi ser på de farlige følger, resolutionen kan få, skal vi ikke kun tænke på ydmygelsen af vestlige forfattere og karikaturtegnere, men også se den stigende accept af middelalderlige blasfemi-love, som knuser ethvert håb for religiøs tolerance og liberalisme, siger Hilel Neuer, der er leder af den FN-kritiske organisation UN Watch.

Hilel Neuer opfatter den seneste resolution som en del af de islamiske landes kampagne i FN for – i sidste ende – at få et omfattende forbud mod religionskritik – eller rettere: islamkritik. For, som Hilel Neuer påpeger, blev debatten om religionskritik oprindeligt kaldt for islamkritik, men da det koncept ikke blev vel modtaget i det internationale organ, blev ordlyden ændret til generel religionskritik.

Sjefjurist for den liberale danske tenketanken Cepos, Jacob Mchangama, mener at resolusjonen er et stort tilbakeslag for de landene som betegnet Durban II som en seier fordi man fikk fjernet paragrafen om religionskritikk i konferansens sluttdokument.

– Resolutionen i Generalforsamlingen har ikke nogen juridisk vægt. Men den har en afsmittende effekt, der vil gøre resolutionen til en del af arbejdet på at finde rammer for ytringsfriheden. Eksperter vil kunne henvise til, at Generalforsamlingen har fordømt religionskritik. Og den islamiske blok vil være i stand til at sige, at FN som organisation støtter idéen om forbud mod religionskritik.

For et par uker siden ble Danmark kritisert på det sterkeste i ad-hoc komitèen til FNs Menneskerettighetsråd (AHCCS), som for øyeblikket er opptatt med å debattere rammene for ytringsfrihet.

Ad-hoc komitèen for utarbeidelse av komplementære standarder ble nedsatt av FNs Menneskerettighetsråd i 2006, ledes av Algeries ambassadør i Geneve og har mandat til å utarbeide «komplementære standarder i form av enten en konvensjon eller tilleggsprotokoll til den internasjonale konvensjonen for utslettelse av alle former for rasediskriminering (rasekonvensjonen), fylle eksisterende hull i FNs nåværende rasekonvensjon og utarbeide nye normative standarder til bekjempelse av alle former for nåværende rasisme, inklusive oppfordringer til rase- og religionshat.»

Imidlertid har det fra første stund vært klart at flertallet i Menneskerettighetsrådets virkelige ærend er å sørge for at religion og religiøse følelser – som ikke er direkte beskyttet av rasekonvensjonen – blir inkludert i rasismebegrepet. Samtlige vestlige land, med Japan og Sørkorea, stemte da også mot beslutningen om å opprette komitèen.

– I Danmark og Holland er profeten Muhammeds person blitt bevisst latterliggjort i den hensikt å skade muslimers følelser. Derfor er det ikke nok at menneskerettigheter kun omfatter individer, heter det i et notat fra en rekke islamske land til ad-hoc komitèen, som arbeider for å gjøre religionskritikk til en menneskerettighetskrenkelse.

Tidligere i år markerte forøvrig Obama-administrasjonen sin inntreden i FNs diskrediterte Menneskerettighetsråd – der også Norge har sete – med å legge frem en omarbeidet resolusjon om ytrings- og trykkfrihet sammen med Egypt. I resolusjonen som ble vedtatt 1. oktober, heter det blant annet:

«…understreker at «anvendelse av ytringsfriheten medfører spesielle plikter og ansvar…» som inkluderer å motarbeide alt som som kan beskrives som «negativ rase- eller religiøse sterotyper.» …»erkjenner… medienes moralske og sosiale ansvar» og støtter «medienes utarbeidelse av frivillige retningslinjer for yrkesetikk… i relasjon til å bekjempe rasisme, rase-diskriminering, xenofobi og relatert intoleranse».

Chargé d’Affaires Douglas Griffiths kommenterte USA`s bidrag til den aktuelle resolusjonen slik:

– De forente stater er svært glade for å presentere dette samarbeidsprosjektet med Egypt. Dette initiativet er en manifestering av Obama-administrasjonens dedikasjon til multilateralt engasjement gjennom FN og av vårt genuine begjær etter å søke- og bygge samarbeid basert på felles interesser og felles respekt i forfølgelsen av våre delte felles prinsipper om toleranse og alle menneskers verdighet.

På vegne av Organisasjonen av islamske stater (OIC) gjorde da også Pakistans ambassadør Zamir Akram det klart at de oppfatter resolusjonen av 1. oktober med dens beskyttelse mot «religiøs stereotyping» som FNs aksept av OICs holdning, da resolusjonen åpner for at ytringsfriheten kan trumfes av alt som «bakvasker- eller innebærer en negativ stereotyping av religion».

Den franske ambassadøren, Jean-Baptiste Mattéi, uttrykte imidlertid innvendinger mot resolusjonen på vegne av EU, og erklærte at «menneskerettighetslover beskytter ikke, og skal ikke beskytte, religioner eller trossystemer, og formuleringene om stereotyping gjelder derfor bare for stereotyping av individer… og ikke ideologier, religioner og abstrakte verdier. EU avviser konseptet om bakvaskelse av religioner.»

EU markerte også avstand fra det amerikanske kompromisset om medier ved å erklære at «oppfatningen om at mediene har et moralsk og sosialt ansvar» går «langt utover» eksisterende internasjonal lov og «EU kan ikke bekjenne seg til dette konseptet på så generelle betingelser.»

Kristeligt Dagblad: Resolution mod religionskritik på vej gennem FN