Sakset/Fra hofta

FNs Menneskerettighetsråd, hvor Norge sitter som medlem, er den internasjonale organisasjonens mest sentrale menneskerettighetsorgan, og er direkte underlagt Generalforsamlingen. På sikt er det meningen at rådet skal oppgraderes til et FN-organ på linje med Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen selv.

Det nåværende Menneskerettighetsrådet ble opprettet i 2006, etter at FNs Menneskerettighetskommisjon var blitt diskreditert som følge av massiv kritikk. Dette skyldtes at det blant kommisjonens medlemsland, som angivelig var forpliktet til å arbeide for menneskerettigheter internasjonalt, fantes stater som Sudan, Zimbabwe, Syria, Nepal, Eritrea og Etiopia – stater som slett ikke respekterer eller overholder menneskerettighetene på hjemmebane. Flere av disse landene brukte sitt medlemskap til å hindre etterforskning av sine egne brudd på rettighetene de hadde forpliktet seg til å arbeide for, og ødela etter hvert for FNs menneskerettighetsfokus. Kommisjonen ble avviklet da det ble klart at den ikke lenger hadde noen legitimitet.

Menneskerettighetsrådet som etterfulgte kommisjonen er imidlertid ingen forbedring. I mai 2010 ble således Qatar, Malaysia og Libya valgt inn i Rådet, der blant andre Pakistan, Egypt, Cuba, Kina og Saudi Arabia sitter fra før.

FNs Menneskerettighetsråd har derfor siden oppstart vedtatt den ene resolusjonen etter den andre som – initiert av Organisasjonen av islamske stater (OIC) bestående av 57 land – tar sikte på å sidestille religionskritikk med rasisme for å immunisere islam mot kritikk. I mars 2008 vedtok Rådet å pålegge spesialrapportøren for ytringsfrihet ikke bare å passe på ytringsfriheten, men også misbruk av den i forhold til religion og rase. I november samme år vedtok FNs generalforsamling med 86 mot 53 stemmer (mens 42 avsto) OICs forslag om å forby «bakvaskelse av religioner». I den vedtatte resolusjonen oppfordrer FNs generalforsamling samtlige medlemsstater til å endre sine legale og konstitusjonelle systemer for å hindre «bakvaskelse av religioner» – under henvisning til at «islam regelmessig og feilaktig blir assosiert med menneskerettighetsbrudd og terrorisme». Vedtaket utløste umiddelbare protester fra menneskeretts-aktivister og juridiske eksperter.

– Menneskerettighetsrådet har underminert de menneskerettighetene de er satt til å forsvare siden opprettelsen i 2006, skrev sjefjurist i tenketanken Cepos, Jacob Mchangama, i artikkelen Vesten er til latter for sine egne penger i Berlingske Tidende i mai 2010.

– Verdens verste forbrytere mot menneskerettighetene fordømmer Vesten, skriver den canadisk-pakistanske professoren og forfatteren Mahfooz Kanwar:

«Lyv stort, si det enkelt, si det flere ganger, og tilslutt tror de det.» – Adolf Hitler.

I hva som bare kan beskrives som Orwellsk doublespeak har Organization of the Islamic Conferance (OIC) sagt til FN’s mennekerettighetsråd, sammensatt av mange av de største forbyterne mot menneskerettighetene, at muslimer i vesten blir utsatt for uutholdelig rasisme og diskriminering, og forlanger at FN gjør noe med det.

«Mennesker av arabisk avstamming blir utsatt for nye former for rasisme, diskriminering, xenofobi og lignende former for intoleranse, og opplever diskriminering og marginalisering» sa en egyptisk delegat på onsdag.

På vegne av de 57 nasjonene i OIC har Pakistan lagt fram en resolusjon som instruerer rådets spesielle ombud for religiøs frihet til å se nærmere på rasisme, «spesielt i vestlige samfunn» og å «samarbeide med mediaorganisasjoner for å sikre at disse skaper og promoterer en atmosfære av respekt og toleranse for religiøst og kulturelt mangfold.»

Mahfooz Kanwar, forfatter og professor emeritus ved Mount Royal University, sa at disse resolusjonene, som er forventet å bli vedtatt på grunn av de mange «islamistiske og diktatoriske nasjonene» i FN’s menneskerettighetsråd, ville vært morsomme på grunn av sin frekke dobbeltmoral, hadde det ikke vært for at de er så potensielt skadelige og opprørende.

«Jeg er født og oppvokst i Pakistan, og enhver ærlig pakistaner vil innrømme at der fins det ingen religiøs frihet – eller noen som helst slags frihet – ikke for muslimer og slett ikke for religiøse minoriteter som til og med har færre rettigheter og ofte blir utsatt for overfall, voldtekt og drap fordi de ikke er muslimer,» sa sosiologen og kriminologen Kanwar. Det fins heller ingen likestilling mellom kjønnene. I Pakistan og så og si hvert eneste islamske land er kvinner betraktet som eiendeler.

«Hvis jeg drar til Pakistan og gjør det samme som jeg gjør her i Canada, skriver regimekritiske artikler og bøker, ville jeg ikke overlevd mer enn 24 timer», sa Kanwar.

Den 28 mai angrep muslimske selvmordsbombere to Ahmadi-moskeer i Lahore og drepte cirka 100 tilbedere. «Det er ekstrem diskriminering. Den pakistanske regjeringen erklærte for lenge siden at Ahmadiya-muslimer ikke er ekte muslimer, de er vantro som fortjener å drepes», sa Kanwar. «Og så lytter disse fanatikerne på de halvskolerte mullahene i moskeene og drar ut og dreper de såkalte vantro i selvmordsangrep med håp om å få komme rett til himmelen.»

«I virkeligheten er det bare i vesten muslimer fritt kan praktisere sin religion uten diskriminering og tvang», forsatte han. «I muslimske land blir du tvunget til å tilbe på den måten staten vil, ellers risikerer du å bli angrepet. Derfor dreper alltid muslimer andre muslimer. Sunnimuslimer dreper Shiamuslimer, og omvendt. De tror at enhver som ikke tilber på nøyaktig samme måte som dem selv er en vantro og fortjener døden.»

Kanwar innrømmer at det fins noe rasisme i vesten, men at den «er ikke systematisk, og mikroskopisk i forhold til et hvilket som helst muslimsk land.»

Organisasjoner som overvåker frihet og religiøs forfølgelse sier at de verste overgriperne er de samme nasjonene som har underskrevet resolusjonen som fordømmer vesten. Freedom House rangerer frihetsnivå i alle land, og når listene sammenlignes er det de samme landene som vil at FN skal fordømme vesten for diskriminering av muslimer som er blant verdens minst frie. Disse landene forsøker også å få FN til å kriminalisere blasfemi mot Islam eller Muhammed i vesten, mens i sine egne land har de lover som sier at ikke-muslimer har færre rettigheter enn muslimer.

Ifølge Kanwar og den kristne NGO-en Voice of the Martyrs, er i Pakistan en kristen manns vitnemål i en rettsal verdt det halve av en muslimsk. En kristen kvinnes vitnemål er verdt en fjerdedel av det til en muslimsk mann. Dette gjør kristne kvinner og jenter spesielt utsatte for voldtekt, ettersom det er nesten umulig for gjerningsmannen å bli dømt under slike lover.

Voice of the Martyrs som overvåker angrep mot kristne over hele verden, sier at «mange pakistanske kristne har blitt urettmessig anklaget under lov 295c for blasfemi mot Muhammed eller koranen, et lovbrudd som straffes med døden.»

I Egypt, med sin store men stadig minkende kristne minoritet, gir landets grunnlov flere rettigheter til muslimer, og kristne er behandlet som annenklasses borgere, nektet politisk representasjon og ofte diskriminert i utdanning og arbeidsliv, uttaler Voice of the Martyrs. «Mens grunnloven tillater konvertering, får ofte muslimer som konverterer til kristendom problemer med å endre religion eller navn på id-kortene sine. Uten friheten til å endre dette blir kristne kvinner klassifisert som muslimer og dermed ikke i stand til å gifte seg med kristne menn,» heter det på Voice of the Martyrs webside.

Kanwar sier at de undertrykkende lederne i muslimske land nører opp under løgnen om at vesten, og særlig Israel, mishandler muslimene. Dette gjøres for å lede sine «dårlig stilte og fattige innbyggeres» oppmerksomhet bort fra deres egne regimers korrupsjon, inkompetanse og undertrykkelse.

Dermed, til tross for en enorm rikhet på naturressurser, forsetter muslimske land å ha høy arbeidsledighet, høy analfabetisme og lite framtidshåp. Noe som beviser Richard Bachs sitat om at «De verste løgnene er de vi forteller oss selv.»

Calgary Herald: Worst human rights offenders condemn West

Oversatt av Bjørn Brattland