Kommentar

Man skulle tro at ettergivenhet overfor islam ikke lot seg forene med ettergivenheten overfor Putin, men NRK-eliten viser at det er fullt mulig. Dekningen av Georgia-krigen er en sterk søknad om avskaffelse av offentlig kringkasting.

NRKs linje passer utmerket utenriksminister Jonas Gahr Støres. – Vi må ikke sette forholdet til Russland på en negativ kurs, sa Gahr Støre til Aftenposten igår. Som om ikke Putin selv har satt Russland på en negativ kurs. Han får selvsagt ikke spørsmål om dette ikke er reinspikka opportunisme, for NRK, Aftenposten og regjeringen mener stort sett det samme. De abonnerer på samme verdensanskuelse. De sier unisont: «Vi liker ikke vold». Dvs. det kommer an på.

Det er det med denne pasifistiske holdningen at den er selektiv. Fordømmelsen av Georgia kom raskt. De hadde oppført seg dumt. Spørsmålet lå snublende nær: Fortjente de ikke å få seg en på tygga? Så rykket russerne inn i selve Georgia, bombet Gori, overgrepene mot sivile begynte, og den ene mer fantastiske uttalelsen etter den andre kom fra Moskva. Likevel hadde ikke NRKs utsendte i Moskva, Morten Jentoft, noe problem med fortolkningen: Han holdt seg til manus han fikk utlevert av Kreml, og kjørte safe. Russerne sørget bare for at georgierne ikke kunne angripe dem en gang til. Denne gummistrikken kunne tøyes til hva som helst.

NRKs Moskva-korrespondent Morten Ruud er en annen type. Han er ikke Putins mann, det har vi merket, men han må gå stille i dørene på Marienlyst.

Han steiler ved de verste løgnene. Det vil si, han har et monn av hederlighet. Det verste med folk som Jentoft og Hans Wilhelm Steinfeld er at når de først begynner å lyve, må de fortsette. De får en egeninteresse av å forsvare forbryternes rykte.

Ruud kunne i «Verden på lørdag» fortelle hvordan motsetningene i Abkhazia ble kanalisert gjennom to fotballag. Det samme skjedde i det tidligere Jugoslavia, med kroatiske Dinamo Zagreb og serbiske Røde Stjerne. Det eskalerte da man fikk lov å bruke våpen i demonstrasjoner, sa Ruud. Moskva drev en splitt og hersk-politikk. Det endte med at alle georgiere ble fordrevet: Dvs. 80 prosent av befolkningen ble flyktninger i eget land fordi mindretallet hadde Moskva i ryggen.

Dette forteller ikke Jentoft, det villle revet grunnen vekk under separatistenes legitimitet. Han gjentar heller at Moskva har lovet å forsvare deres valg for fremtiden, uansett hva det måtte være. Dette er svimlende grove løgner.

(Samtidig som Norge satser store ressurser på å etterforske krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia og Rwanda på norsk jord, inntar det offisielle Norge en posisjon som langt på vei forstår Moskva, og i hvert fall ikke forstår Georgia.)

Hvor kommer tankene fra?

Den mentale «bevegelsen» er ikke ny. Vi har sett det samme ved hvert terrorangrep: først sjokket, og så kommer bortforklaringene. De går alltid ut at på at offeret har nedkalt denne straffen over seg selv: Tony Blair hadde selv invitert angrepene ved sin Irak-politikk. Avsløringene av regjeringens dobbeltspill før invasjonen av Irak får dermed en ny dimensjon: De blir argumenter som forsvarer islamistisk terror og muslimers avstandtagen fra det britiske samfunn. Dette er undergraving av samfunnsordenen, via samfunnets egne institusjoner, presse og kringkasting. Kritikken blir selvdestruktiv.

Den samme tendensen har vi sett under overfallet på Georgia, og nå med en ny dyster vri: Fordi russerne etter hvert viste en oppførsel som hadde klare likhetstrekk med tidligere invasjoner, ble det lett å trekke paralleller til Tsjekkolovakia -68. Dette er potente våpen.

NRK-journalistene er oppfinnsomme. Men man måtte bruke skojern for at USA skulle fremstå som truende og potensielt farlig (kom USA til å involvere seg militært?) – eller impotent, dvs. latterlig.

Man skjønnmaler russernes aggresjon og kan derfor presentere USAs retorikk som overdreven og farlig. Nå hamres det inn at krisen egentlig er USAs ansvar, fordi amerikanerne har rustet opp Georgia og innbilt dem at de har USAs støtte.

Det er bemerkelsesverdig: Mens kommentatorer rundt om i verden påpekte at USA og Vesten umiddelbart ikke rår over pressmidler, bortsett fra å suspendere Russland fra G8 og Samarbeidsrådet i NATO, betegnet NRK-journalistene dette som overdrevne utspill og fikk støtte av Norges utenriksminister. Da ødelegger man dialogen, sa Gahr Støre til Dagsnytt Atten.

De gjør noe alvorlig: De saboterer en reell debatt, og konstruerer en skinndebatt ved å manipulere premissene for debatten.

Sovjetunionen tapte den kalde krigen og gikk i oppløsning, men det er nesten som om NRK-journalistene lider av samme sovjetnostalgi som Putin. Hans Wilhelm Steinfeld har lenge forundret oss. Han kåserte i juli om general Valentin Varennikov som var øverstkommanderende i Afghanistan, og nå hadde et alvorsord å si amerikanerne om hva de burde gjøre, trekke seg ut og overlate avgjørelsene til FN. I forbifarten nevnte han at Varennikov sluttet seg til kuppmakerne mot Mikhail Gorbatsjov i august 1991, men at russerne hadde tilgitt ham denne lapsus. En journalist som hadde sine glansdager under Gorbatsjovs revolusjon, stiller opp en sovjetisk general som orakel for dagens vanskelige politikk! At han var kuppgeneral og forløper for dagens siloviki-styre, forbigås i stillhet.

NRKs tidligere Moskva-korrespondent Marit Christensen tok kaka da hun i Dagsnytt Atten fredag sa at «sovjeternes tilbaketrekning fra Finmark er det vakreste som har skjedd i krigshistorien».

Hun hyllet også Russlands rett til å reise seg og hevde seg selv som stormakt i sin egen bakgård. De har stått frem i hopetall og sagt det samme: Iver Neumann, Pål Kolstø (Saakasjvili er ikke stort bedre enn Putin), Morten Jentoft, Tove Bjørgaas i Washington, listen kunne gjøres lenger.

Dagsnytts Marit Kolberg satte standarden da hun spurte: – Hvorfor er USA så opptatt av Georgia, det finnes da mange andre konflikter i verden?

Det eksisterer en konsensus mellom NRK, mediene generelt og regjeringen som er svært uheldig for norsk demokrati. De saboterer rett og slett en ærlig og oppriktig diskusjon. Offentligheten blir lurt til å tro at den får formidlet kunnskap, mens den i realiteten fores med propaganda.

Les også

-
-
-
-
-

Les også