Kommentar

Når kroppen blir angrepet av sykdom, utløses antistoffer. Men det hender at det slås falsk alarm. Da går antistoffene løs på kroppen og blir destruktive. En vesentlig del av den herskende elite i Vesten er grepet av en hyperkritisk holdning som er overspent og selvdestruktiv.

Forskere, kulturarbeidere og journalister skal være samfunnets antitstoffer. Men i stedet for å angripe fienden går de løs på samfunnslegemet.

NUPI-direktør Jan Egeland kunne onsdag fortelle at NATO ikke får til noenting i Afghanistan. NATO står nærmere fiasko enn suksess, og det går gale veien. Det var bedre at FN overtok. Han ble etterfulgt av «Afghanistan-eksperten» Kristian Berg Harpviken, som aldri har hatt en god ting å si om NATO eller USAs engasjement. De har aldri begått annet enn feil, og Berg Harpviken spår nederlaget så fort han får sjansen. En misjonær er ikke en forsker.

PRIO-«forsker» Ola Tunander kunne torsdag fortelle at dekningen av Georgia-krigen var skjev: Man glemte raskt hvem som var den egentlige aggressor og snudde tingene på hodet, og fikk Georgia til å fremstå som den lille mot den store slemme naboen. Grunnen er dels at Georgia er lite og Russland stort, at vi identifiserer oss lettere med det vestvendte Georgia, og ikke minst: at mediene blir talerør for amerikanske interesser.

Journalist Birger Kolsrud Jaasund forsøkte ikke med ett ord å motsi dette forsvaret for Putins voldsbruk. Hele innslaget fikk preg av at dette også var NRKs redaksjonelle syn, da NRKs Washington-korrespondent Tove Bjørgaas ble intervjuet. Hun var enig med Tunander: Dekningen hadde vært ensidig, spesielt på CNN og BBC World. Hun viste lattermild til hvor mange ganger president Mikhail Saakasjvili hadde vært på direkten.

Aksen Tbilisi – Washington – Jerusalem ble nevnt – megetsigende. I enhver alvorlig konflikt – Irak, Iran, Georgia – nevnes nå Israel med en subtekst – som en mørk spiller hvis tentakler strekker seg over hele kloden. Denne instinktive reaksjonen bærer alle tegn på antistoffenes forvandling til autoimmun selvdestruksjon.

Til å evaluere Tunanders «kritikk» var professor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslo innkalt. Han ligger noen millimeter fra Tunander i politisk oppfatning. Ottosen utmerket seg under bombingen av Serbia ved sin antivestlige holdning. I likhet med mesteparten av venstresiden var antiamerikanismen sterkere enn empatien med ofrene. Når Ottosen således skal forklare russernes bruk av Kosovo-parallellen overfor Georgia, går han seg helt vill.

Realisme

Hele innslaget utmerket seg ved en total mangel på realisme. På et tidspunkt da verden har sett at innmarsjen i Georgia handler om noe langt mer enn å slå tilbake et uoverveid georgisk angrep – med grove menneskerettsbrudd, åpen tross av inngåtte avtaler og klare uttalelser om at man ikke respekterer et lands territorielle integritet – velger NRK å kjøre frem kritikk om at dekningen har vært skjev og ensidig. Man må være grepet av ideologisk autisme for å kunne si noe så vrøvlete. Hva slags politisk syn har Tove Bjørgaas som kan mene at CNNs og BBC Worlds dekning har vært ensidig? Har ofrene fått for mye plass? Det er i så fall skremmende holdninger. Skal ofre nå vektes etter hvilken politisk rolle de spiller? Det ligger implisitt.

Det kan virke som om NRK og forskerne har tatt frem kuleramma og funnet ut at NATO og USA får for mange poenger i Georgia. Det er på tide å justere regnestykkene. Måten man gjør det på er at man går inn og stiller spørsmål ved motivene til vestlige medier. Man mistenkeliggjør at ofrene får for mye tid, og i neste omgang spør man: Var de egentlig ofre? – Har vi glemt at de var de – georgierne – som begynte, som PRIO-forsker Ola Tunander sa.

Det er 40 år siden innmarsjen i Praha. Nå gjelder det å hindre at USA og NATO kan dra parallellen til Georgia. Man må forhindre at USA og NATO kan høste en moralsk gevinst. Antistoffene angriper samfunnet de er satt til å forsvare.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også