Kommentar

Pro-russiske separatister står og ser på vrakrester fra Malayan Airlines MH17 som de selv nettopp hadde skutt ned med en Grad-missil. Datoen er 18 juli 2014 og OSSE hadde ennå ikke fått lov å komme inn til åstedet. Det kom aldri noen beklagelse fra Moskva.  283 passasjerer og 15 besetningsmedlemmer ble drept. Foto: Maxim Zmeyev / Reuters / Scanpix

Da NRKs korrespondent Kristin Solberg skulle forklare hvorfor det for annen fredag på rad er ventet store demonstrasjoner mot grensen mellom Gaza og Israel, svarte Solberg at det skyldtes sympati med «flyktningene» og protest mot beleiring og okkupasjon.

En slik uttalelse kan best beskrives som skamløs. Norske medier er helt skamløse når det gjelder dekning av Israel/palestinerne. Det er kun føleri – som appellerer til instinkter – og underslåing av alt som forstyrrer følelseseffekten.

Hamas har som program utslettelsen av staten Israel. At NRK og mediene har vært med på denne ferden fra PLO hadde det som sitt mål, sier noe om et journalistisk forfall. Sean Hannity sier hver natt i sitt program: Journalism is dead in America.

Det er noe i det. Journalister bryter hver eneste dag ned de logiske grensene, slik at politikere og de selv kan ture frem med feilslutninger.

Solbergs bevisste løgn handler også om vår egen virkelighet. De problemene vi har på Romsås og i Groruddalen har forbindelseslinjer til Gaza: Klankultur, islamisme, vold som virkemiddel, korrupsjon og deltakelse i gjenger og kriminelle nettverk, les: fronten sammen med Hizbollah og Iran.

Russland

NRK skulle kommentere gårsdagens møte i Sikkerhetsrådet, innkalt av Russland, om giftattentatet i Salisbury. Tidligere Moskva-korrespondent Gro Holm kommenterte. Hun trakk frem at britene ikke hadde lagt frem noe endelig bevis, men støttet seg på indisier. De hadde vi ikke fått se. Programleder Birger Kolsrud Jaasund hoppet på: -Det er altså påstand mot påstand? -Ja, svarte Gro Holm.

Der og da hoppet NRK ut av vinduet.

NRK gikk fra et punkt til et annet, uten at det er noen forbindelse: Det er en språklig kreasjon av NRK å si at det er «indisier». Det riktige er «etterretning» de er forhindret fra å legge frem. De har ikke noen smoking gun. Det står ikke trykket på gass hvor den er laget. Men ut fra hva britene vet om russernes kjemiske program kan de si noe om sannsynligheten og usannsynligheten for at det kan være andre.

Gro Holm presterte også å si at det var en svakhet ved Jens Stoltenbergs og britenes argumentasjon at de måtte trekke inn andre forhold ved russernes oppførsel: Helt fra invasjonen av Georgia, videre til Krim og Øst-Ukraina. Som om dette var en krykke man måtte støtte giftanklagen på.

Når er en erfaren korrespondent kan si noe så vrøvlete er man ikke i god tro.

Putin har vist en hensynsløshet både strategisk og taktisk som gjør at vestlige land for første gang klarte å manne seg opp.

Hvem husker ikke nedskytingen av MH17 over Ukraina med Grad-missiler som russerne hadde levert separatistene? Det kom ingen beklagelse fra Moskva den gangen heller, men masse svart propaganda som skulle diskreditere sannsynligheten for at det var et russisk missil.

Det er nå bevist hinsides rimelig tvil at det var russerne. Bildene fra denne hendelsen forteller sitt tydelige språk om hva Putin er i stand til. Hadde USA gjort noe tilsvarende ville det blitt klebet til USA som essensen av amerikansk triggerhappiness. I stedet er mediene opptatt av om en pornostjerne har hatt en affære med presidenten for 11 år siden.

Det er denne strategiske situasjonen som gjør at Putin satser på å møte reaksjonen på attentatet med blånekting og motangrep: Han senser svakhet i Vesten. Arne Treholts venner rir igjen.

Men kretsen er vesentlig større denne gang: Lysten til å felle Trump overstiger avskyen for Putin.

Dette er igjen et sykdomstegn.

Tina Bru

Tredje logiske svikt kom fra Høyres Tina Bru som i debatt med Senterpartiets Kirsti Toppe diskuterte eggedonasjon. NRK hadde med en kvinne som var 44 år. Hun hadde ikke funnet noen mann å få barn med, så nå ville hun begynne i andre enden og få barnet først. Kanskje hun senere kunne finne en mann? Det er disse «forbrukerne» Høyres «progressive» fløy ønsker å imøtekomme. Bru brukte også markedsbegrepet «behov». Er det et behov er det lov å tilfredsstille det. Slik fungerer markedet.

Men Toppe hadde bevart sansen for at man med barn snakker om noe annet: Et ufødt liv, som trenger to foreldre. Senterpartiet er egentlig et konservativt parti, men har ikke tatt konsekvensen av det. Det har plassert seg på sosialistisk side, samtidig som kjernevelgerne er de som i størst grad forsvarer privat eiendomsrett.

Kanskje det også spiller inn at bønder lever tettere på naturen: Du tuller ikke med forplantningen. Du later ikke som om du er herre over liv og død. Du skalter og valter ikke med ufødt liv.

Kontrasten mellom Senterpartiet og Høyre var sterk: Tina Bru representerer en #me-kultur, som ikke ser noen grenser for egen utfoldelse. Hun hadde problemer: Hun påsto at det ikke var noen forskning som viste at barn av en forelder hadde det dårligere enn barn av to. Men så foretok hun det logiske bruddet: Fordi det ikke er påvist noen slik forskjell må det være greit å donere både sperma og egg.

Toppe påpekte: Det ene er et resultat av livets omstendigheter. Noen blir alene og må leve med det. Det Høyre vil gjøre er å gjøre barn til en vare. De bruker enslige foreldre som påskudd til å rasjonalisere at kvinner skal kunne velge å få barn uten mann eller en partner av samme kjønn.

Det var et verdimessige gap mellom Tina Bru og Kjersti Toppe, Bru lot som hun ble indignert over innvendingene. Hun sto for et progressivt syn, et som var et logisk skritt på utviklingens vei.

Toppe fikk frem at det var ikke det. Høyre foretar et verdivalg som det ikke vil vedstå seg. I dette spørsmålet, og mange andre, har Høyre mer til felles med venstresiden.

Det er en interessant konstellasjon. Hvis Senterpartiet brukte mer tid på verdidebatt kunne det blitt Norges nye konservative parti.

Plassen står tom.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-