Barns fokus flyttes i større grad utenlands med NRK Supernytt

Barn og ungdom etterspør mer utenriksstoff på NRK Super, og grenser flyttes. – Vi må «skru til» og satse mer, sier programredaktør Siril Heyerdahl.

– Vi lurer på hvilken foundation Trump bruker. Han ser skikkelig oransje ut, som en ostepop, for å være helt ærlig, sier to småjenter i en innsendt video til Supernytt.

En gutt ber i en annen snutt innstendig om å få høre mer nytt fra Syria.

Barna har talt. NRK Super lytter. Klippene ble vist av Heyerdahl på Kringkastingsrådets mai-møte, som illustrasjon på at medienes fokus på Putin, Trump, Gaza og andre kriger resulterer i at barn ønsker mer utenriksstoff på NRK Supernytt.

– De er jo veldig opplyste, men med pizza i ansiktet liksom, det er jo herlig, kommenterte programredaktøren.

At barn lærer seg å gjøre narr av folks utseende og beskrive politiske motstandere som «gale i hodet» på statsfinansiert fjernsyn, ble ikke problematisert.

Siril Heyerdahl, programredaktør NRK Super. (Foto: NRK.)

– Taktskifte

I presentasjonen fortalte Heyerdahl at Supernytt nå har fått flere journalister som jobber med ordinære utenriksnyheter til å bidra til å lage innhold som dekker den nye etterspørselen fra barn.

Hun kaller omstillingen «et taktskifte».

– Spør dere meg, er norsk barneinnhold noe av det viktigste vi driver med i NRK. Det er kjernen i det å styrke og utvikle demokratiet, ved å skape et fellesskap for de yngste borgerne våre. Dessverre er det barn og tenåringer vi har aller dårligst oppslutning blant.

NRKs økte innsats overfor barn sammenfaller med EUs AMT-direktiv i Norge, som ble tatt inn i kringkastingsloven og trådte i kraft 1. mai.

Loven pålegger EU- og EØS-landene å utruste innbyggerne med «kritisk medieforståelse» og øke «motstandskraften» mot det styresmaktene til enhver tid definerer som desinformasjon. Staten skal rapportere til EU-kommisjonen om tiltakene minst hvert tredje år.

Av Kulturdepartementets forarbeid til loven fremgår det at spesielt «sårbare grupper» skal få opplæring, deriblant barn.

NRKs tilbud skal følge barnet fra 1-årsalderen til de er russ. (Foto: Kringkastingsrådet/NRK)

NRK Super overholder EU-kravet gjennom det Heyerdahl beskriver som prinsippet om alltid å forklare nyhetene for de unge seerne.

Økt fokus i skolene på å redusere skjermbruk gjør at seertallene fra det NRK definerer som Supernytts hovedarena, er på vei nedover: Under 60 prosent av unge mellom 10 og 14 er nå innom et NRK-tilbud hver dag, og det inkluderer bruk av Yr.no.

Tilsvarende for aldersgruppen 60+ er 97 prosent.

– Den umulige seergruppen 10–14 er kjempevanskelig å nå, vedgår programredaktøren.

Konkurrerer mot utenlandsk kultur

En av utfordringene Heyerdahl nevner, er at foreldre med røtter i andre land introduserer barna sine for medieinnhold fra sine egne kulturer, noe som skaper direkte konkurranse med NRK-produksjoner.

Det er en uttalt strategi at mer rikskringkasting skal inn i skole og barnehager for å gi flere elever med fremmedkulturelle foreldre innblikk i programmene NRK lager, ifølge Heyerdahl. I den anledning er NRK Skole slått sammen med NRK Super.

Ellers lærer vi at verden endrer seg i retning av at barn tåler mer enn før og at aldersgrenser dermed må settes ned for å skaffe seertall, etter tilbakemeldinger fra publikum og eksperter.

Andre tiltak som nevnes, er å satse på egne nyheter for tenåringer og podkaster for barn, gjerne med gjenbruk av kjente programkonsepter.

Statskanalen jobber nå med å overvinne det de kaller «helvetesgapet». Det er når aldersgruppen 8–12 år begynner å synes at NRK Super-appen er for barnslig og NRK-TV-appen har for gubbete innhold.

– Noen av årsakene til at vi har dårlig grep om barn og tenåringer, er at vi ikke har noen vaner å lene oss på. Vaner, preferanser og teknologibruk endres for nesten hvert eneste årskull.

Digital oppfostring

Generasjon alfa er barn og unge under 15, en gruppe på rundt 900.000 personer, eller 16 prosent av befolkningen. For denne generasjonen har det digitale vært definerende for hvordan de forstår sin egen virkelighet.

– De husker ikke en tid uten iPad, iPhone, Netflix eller NRK Super, sier Heyerdahl.

Også Fantorangen, et program for de minste, skal begynne å game, altså spille spill, fordi de fleste barn uansett gjør dette fra tidlig alder.

Det historiske paradigmeskiftet kom i 2017. Da så ikke lenger flertallet av barn på lineært barne-TV, men hadde gått over til digital strømming. Norge ligger helt i forkant i Europa. NRK har fint lite kunnskap fra andre å støtte seg på.

– Må være balansert

Rådsmedlem Cora Alexa Døving lurte på hvordan ledelsen i Supernytt stiller seg til at programmet omtaler konflikter som er veldig polariserte. Det var særlig Israel–Gaza-konflikten hun tenkte på, som ifølge henne kunne føre til ekskludering av enkelte elever.

– Tenker dere på at dette skal vises i større sammenhenger, der det er elever fra ulike steder i verden? spurte hun.

Heyerdahl svarte at NRK er oppmerksom på at dekningen av konflikter må være balansert og riktig. Til dette har Supernytt kontakt med minoritetsmiljøer og får hjelp fra nyhetsredaksjonen for kvalitetssjekk.

– Det er sannelig ikke lett å få alt korrekt i den konflikten, og alle er ikke enige i den virkeligheten som presenteres – nesten uansett.

Handler om innpakning

Jan Bøhler håpet NRK kunne ta opp fenomenet med spredning av fornedringsvold utført av barn fra 11-årsalderen, og som deles på nett, og gjøre det på en holdningsskapende måte.

Der svarte Heyerdahl at NRK har diskutert dette og er i dialog med politiet om å lage noe om for eksempel barneran. Hun trakk frem eksempelet med videoen der George Floyd døde under pågripelse, hvor NRK vurderte om de skulle vise videoen, som de visste spredde seg blant barn og unge.

– Vi kan ikke unngå å ta opp den typen tematikk som barn har nært på seg, men da igjen handler det om hvordan vi pakker det inn og presenterer det.

Se Kringkastingsrådets møte her.