Sakset/Fra hofta

Ketchupsprut skal illustrere hvordan kvinner i porno alltid ønsker å «bli sprutet» i ansiktet. Skjermdump fra NRKs nye satsning «Unormal».

NRK byttet YouTube-kanalens innhold fra forskning og fakta til pornosketsjer og identitetsfokusert kjønnsforståelse. Men de beholdt de 70.000 barna som abonnerte på kanalen. Ungene som forventer å få vitenskap, får nå info om oral- og analsex i stedet.

– Statskanalen har endret innholdet fra forskning og fakta til kropp og identitet, sier lærer Stine Hatt Fossli til VG.

– Men det de ikke har endret på, er alle de 70.000 barna som abonnerte på vitenskapelige Newton. De ble automatisk abonnenter for det nye innholdet. NRKs nye satsing NRK Unormal med mye innhold om sex har bare overtatt alt, uten å si ifra, mener Fossli.

Læreren er ikke akkurat imponert over NRKs nysatsning Unormal. Men hun reagerer aller mest på at statskanalen har beholdt YouTube-kanalen til Newton, og dermed lar barn bli målgruppe for en serie beregnet på et eldre publikum.

– Hvem skal legge føringer for hva som er normalt og unormalt, og når er det greit at barn inviteres inn i en verden av porno-sketsjer, spruting, kondomer og sex, ikke minst når dette er så visuelt som det fremstilles i NRK Unormal? spør læreren i VG.

NRK forsvarer overgangen fra Newton til Unormal med at de ønsket å beholde seere som var i ferd med å bli ungdom, og viser til at det er 13-årsgrense for å abonnere på ulike YouTube-kanaler.

– YouTube-kanalen ble da «rebrandet» til NRK Unormal for å følge målgruppen videre opp i alder, med fokus på jenter 14 år. Målet er å gi tenåringer en trygg arena for tema som omhandler kropp, identitet og seksualitet, forklarer programsjef Kristian Karlsen i NRK til avisen.

Karlsen peker på at det før kanalen byttet navn, ble lagt ut en forklaringsvideo om overgangen.

Men problemet er ikke at det er 13-årsgrense på YouTube-abonnementer, problemet er at mange foreldre allerede har samtykket til at barna kunne følge Newton-kanalen i foreldrenes navn. Dermed oppstår det en situasjon der barn i 8–9 års alder søker etter Newton, men havner som seere av Unormal, noe både lærere og foreldre reagerer på.

Ved gjennomsyn av serien er kritikken som har framkommet i VG, som mild å regne. Unormal er en programserie som framstår løselig tuftet på identitetspolitikk, men som samtidig er banal, vulgær og ikke egnet til å opplyse hverken barn eller ungdom om noe som dreier seg om identitet, følelser eller kropp. At sketsjene skal forestille å være morsomme, avhjelper ikke kvaliteten på produktet. Dette er søppel-tv laget med skattebetalernes penger.

Se for deg en 13-årig jente som har følelser for noen av sitt eget kjønn. Hun er fremdeles utvilsomt i en sårbar og formativ periode av livet sitt. Slik presenteres hennes identitet av NRK:

«Liker du ikke pikk, så liker du ikke pikk.» Det er altså slik det er å være lesbisk, ifølge statskanalen.

Men det identitetspolitiske NRK-prosjektet strever på flere fronter enn at det ikke makter å være hverken humoristisk eller opplysende. Som det meste fra den kanten, er det også vanskelig å ta stilling til noe som helst – for alt er like bra.

Når programlederne beskriver porno, analsex og gruppesex til et svært ungt publikum, klarer de dermed heller ikke si noe om hvorvidt det er sunt eller ikke for barn og unge å ta del i slike aktiviteter. Programlederne konkluderer med at «alt er greit så lenge du vil, bare du forstår at sex i virkeligheten ikke alltid er som i porno».

Så lenge de samtykker, er altså alt greit. At norsk lov har beskyttet unge ved å sette aldersgrense på samleie, synes ikke statskanalen å bry seg nevneverdig om. 14-åringer er ifølge kanalen selv i stand til å vurdere hvorvidt de bør ha analsex eller gruppesex.

Og ved å beholde 70.000 barneabonnenter ved å omdøpe YouTube-kanalen i stedet for å åpne en ny, går «det glade budskap» ut til mange av landets 8- og 9-åringer også.

Man kan ikke annet enn å undre seg over dette identitetspolitiske prosjektet. Men det er fristende å se det i sammenheng med uttalelser fra landets egen kunnskapsminister, Guri Melby (V), som selv er småbarnsmor og tidligere lærer. For nøyaktig en uke siden gikk ministeren ut med en fordømmelse av foreldre som sjekker hva barna bruker mobiltelefonene sine til. Hun kommenterte da en undersøkelse som viste at 52 prosent av foreldre sier at de har sjekket barnets enheter uten at barna var klar over det.

– Det å sjekke og overvåke er jeg ganske skeptisk til. Barn har rett til privatliv. Det kan ikke foreldre frarøve dem, sa Melby til VG.

Det er god grunn til å sjekke hva ungene ser på på mobilen. Og ser de på NRK Unormal, er det ingen grunn til å gi dem samtykke til å fortsette.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!