Feature

Norge er ikke lenger Norge. Samtidig som Jonas Gahr Støre ønsker seg en ny nordmann er han/hun i ferd med å bli skapt foran våre øyne: Vi har importert store deler av harddisken til verdens muslimer og gjør deres nevroser til våre. Det er på en måte Freud i revers: journalister og akademikere har begynte å snakke et annet språk. Lydene er de samme gamle, men innholdet er et helt annet.

I Trondheim sitter en avistegner og vil kle av terroristene som bruker religion til å drepe andre mennesker. Han kler ham bokstavelig talt naken, med granatbelte, og en påskrift som skal vise ikke bare den fysiske, men også den mentale terror: «dere tør ikke trykke meg» betyr at utpressingen virker. Terroristene har kapret en religion og verden tør ikke utfordre dem. Det gjør tegner Jan O. Henriksen. Han kler av terroristen viser at han er like naken som andre, kun granatbeltet er igjen. Selvfølgelig heter han Mohammed. Det er navnet på 60 prosent av mannlige muslimer, og understreker utnyttelsen av religionen til terrorformål.

Men den journalistiske og kulturelle eliten får da panikk. Bare navnet er nok til de mister besinnelsen. Generalsekretær for Islamsk Råd Norge, Sultan Shoaib, sitter gravalvorlig i studio. Han prøver å lytte til Jan O. Henriksens forklaringer, men gjentar og gjentar: «Jeg hører hva du sier, men hvis han bare ikke hadde hett Mohammed». For det muslimske overjeget greier ikke ta inn ta inn over seg misbruket av religionen. De er selv del av problemet. I stedet for å velge fornuften, og den milde veiledning, har vi nå valgt å internalisere muslimenes frykt og nevroser. Wiggo Johansen og Sultan Shoaib beveger seg rundt hverandre som i en skyggedans. Den ene gjentar den andres bevegelser, og ordene har mistet sin mening.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også