Kommentar

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Sultan Shoaib, forsøker å klare opp Asghar Alis rot om homofili, men oppnår bare å rote det enda mer til. Shoaib sier dødsstraff for homofili er «feil», men vil ikke si «forkastelig».

Det man skulle tro var en semantisk tilfeldighet er et bevisst valg. Shoaib insisterer overfor journalisten fra Fri Tanke på at det skal stå «feil» og ikke «forkastelig». Forklaringen er at han ikke vil fordømme en tro han ikke kjenner dvs. shia-islam. Men dermed havner han i samme grøfta som Asghar Ali, som heller ikke hadde «kompetanse» til å uttale seg om en trosretning han ikke kjenner/tilhører.

Men spørsmålet fra en som lever i Norge anno 2007 er selvfølgelig: trenger man noen spesialkompetanse for å fordømme dødsstraff for seksuell legning?

Asghar Ali føler seg misforstått, og det vil Sultan Shoaib sikkert også gjøre. Men denne saken illustrerer store, viktige forskjeller i synet på en sentral sak, og sier noe om omgangen med språket.

Han insisterer på at Fritanke.no bruker ordet «feil» om dødsstraff, og ønsker ikke å bruke et ord som «forkastelig».

– Hvorfor vil du ikke bruke et slikt ord?

– Det er et ord som ikke er en del av mitt vanlige vokabular, men dette må ikke tolkes som noen formildning av min holdning til dødsstraff, sier Sultan.

Både Ali og Shoaib er nok overrasket over oppmerksomheten saken får. De opplever at en sak blåses opp. Men da bør dette være en wake up-call. Aksept av homofile er blitt én standard for om man er tolerant og aksepterer andre mennesker. Det er veldig vanskelig å utgi seg for tolerant og fredelig hvis man avviser 5-7 % av befolkningen. Og det av teologiske grunner.

Vi forstår at Ali og Shoaib har så stor respekt for shia-islam at de ikke vil si noe om deres måte å gjøre tingene på. Men når utgangspunktet er det samme: at homofili er synd, blir det et tynt argument at man ikke kjenner deres teologiske begrunnelser.

Det som burde avgjøre/ veie tungt er iranernes praksis: hengning til dels av sadistisk karakter. Hvis dette er noe Allah kan assosieres med, har Ali og Shoaib en svært dårlig sak.

Det er også kristne grupperinger som har samme syn på homofili, selv om straffen er en annen: sosial utstøtelse og fortapelse etter døden. Denne avvisningen har kostet kristendommen mye goodwill. At debatten så tydelig fikk frem at representative muslimer har enda større problemer, bør gi tankestoff til en god del mennesker som tror at dagens islam lar seg forene med et moderne samfunn.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at man også kan frykte en allianse mellom fundamentalistiske kristne grupperinger og muslimer. I spørsmål om familie og samfunn har de sammenfallende syn på mye. Det er liten plass til outsidere og rebeller. De kan gjenta sitt fellesskapsbudskap så mye de vil: når de ikke godtar menneskene som de er, har det ingen troverdighet.


– Homofili er synd, men dødsstraff er feil

Les også

-
-
-
-