Kommentar

Politiets Sikkerhetstjeneste har en på mange måter umulig oppgave. De skal overvåke terrorister, men får ikke og skal ikke overvåke meninger, bare konkrete planer om bruk av vold. De lever i skyggen av Lund-kommisjonen og frykten for å støte muslimer på mansjettene. Til sammen blir det en real tvangstrøye.

PST-sjef Jørn Holme har de siste uker dosert ut informasjon: Eldre ekstremister forsøker å rekruttere unge norske muslimer til terror i utlandet. Logisk nok het en ny sak at PST Vil ha muslimer som terrorjegere. I går lot Holme det bli kjent at ekstremister sender terrorister til Norge som asylsøkere. Samtidig har Aftenposten avslørt at PST med 450 ansatte bare har kapasitet til å overvåke 1,5 person i døgnet. Det tyder i seg selv på at noe er alvorlig feil med ressursbruken. Da er det for terrorister bare å legge ut flere spor, så er PST maktesløse. Aftenposten påtar seg et stort ansvar ved å offentliggjøre så sensitiv informasjon.

Ett tema er ikke kommentert, hverken av avisene eller Holme. Holme har gjentatte ganger understreket at de ikke overvåker meninger, kun forberedelse eller oppfordring til handlinger. Ut fra hva vi vet om islamistisk miljøer må man spørre om dette ikke er å avskjære seg selv fra å komme inn på et tidspunkt hvor man kan forebygge utvikling av terrormiljøer.

Å trekke et skille mellom meninger og handlinger virker helt kunstig. Vi vet at en bestemt måte å oppfatte verden på innebærer en rettferdiggjøring av terror.

Hvis man skal bruke bruke den kalde krigens standard: selv i norske aviser står det idag ting som under den kalde krigen ville ført til et notat hos Overvåkingspolitiet. SUF (m-l) og AKP (m-l) sa åpent at de gikk inn for væpnet revolusjon. Det burde være en selvfølge at det medførte registering, men i rusen av Den kalde krigens opphør og Berlin-murens fall, kom man frem til at all overvåking på politisk grunnlag var feil. Man blandet her sammen med at noe av registeringen var stupid. Men feilaktig var den ikke. Demokratiet bør vise at det kjenner igjen sine fiender.

Det gjelder i enda høyere grad i dag, hvor Vesten befinner seg i erklært krig med jihadistene. Skulle ikke PST følge med på mijøer hvor slik ideologi får fotfeste. Historien om den norske ungdommen som konverterer til islam, og blir jihad-begeistret, burde forskrekke noen og enhver.

Det begynte som et vennskap med en klassekamerat fra et muslimsk land på slutten av ungdomsskolen. Nå er sønnen i slutten av tenårene blitt så ekstrem i sine holdninger at han skremmer vettet av familien.

Han har tatt navnet til en eldre muslimsk mann, og blitt del av et lite og lukket moskémiljø i hjembyen på Østlandet. Der har han blant annet fått opplæring fra unge muslimer fra Storbritannia.
..
Guttens familie er så bekymret at de har hatt flere møter med Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) om saken. PST bekrefter kontakten.
..
Moren var i utgangspunktet positiv til at sønnen tilbrakte mye tid sammen med den nye vennens familie, og bodde der i helgene. Hun visste at faren var en dypt religiøs og streng muslim, og var sikker på at tenåringssønnen på den måten holdt seg borte fra usunne festmiljøer.

Men sønnen forandret seg i løpet av de neste to årene. I høst fortalte han familien om årsaken: Han hadde under helgebesøkene deltatt på ulike Koran-skoler og hadde konvertert til islam.

Han overholdt fastemåneden ramadan på strengeste vis, og fordømte den øvrige familiens moral. Han kalte moren «vantro hore», siden hun var skilt og levde som alenemor.

Men Holme har gjentatte ganger understreket at PST ikke overvåker holdninger og meninger/trosoppfatninger. Det virker å være en selvmotsigelse, hvis man har til oppgave å forebygge terror.

Alle vet at terror begynner med visse holdninger, som har en selvradikaliserende effekt på bestemte typer. Skal man vite hva som foregår må man ha ører og øyne som følger med og vet når en ny skikkelse dukker opp. Det kan være nok til å påvirke et miljø, slik at det går fra anti-vestlig til ønske om å «gjøre noe». Men mandatet Holme har gjentatt mange ganger er at PST ikke kan overvåke slike miljøer. Det er først i «tredje fase» når de blir farlige at PST kan tre inn.

Skal man være effektiv må man trå på noen tær. Det er ikke til å komme forbi. Noen såkalte muslimske talsmenn gir selv uttrykk for meninger som burde få dem i politiets søkelys, som når Basim Ghozlan hyllet selvmordsbombere. Hvis det er OK i Israel, hvorfor ikke her, i en gitt situasjon.


– Frykter at sønnen får terroropplæring