Sakset/Fra hofta

Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold står også denne gang på ytringsfrihetens side. Han er vel den eneste som tør å sette Kari Vogt på plass i en direktesendt radiodebatt med replikken: «Vi må slutte å tro det beste om de verste».

Duellen mellom de to i Dagsnytt Atten onsdag er memorabel utelukkende fordi posisjonene er blitt så tydelige. Kokkvold forsvarer ytringsfriheten selv om man trår på noen ømme tær. Vogt fremstår mer og mer som en som forsvarer en tradisjonell muslimsk posisjon, og ser alt ut fra denne. For å få dette til må hun fortegne virkeligheten. Hun åpnet med å si – dette var dagen etter arrestasjonene av to tunsiere og en dansk-marrokaner og dagen da 17 danske aviser trykket tegningen til Kurt Westergaard – at spørsmålet ikke var ytringsfriheten som prinsipp men bruken av den, som om den var en sykkel man kunne parkere og velge å bruke for bekvemmelighetens skyld i gitte situasjoner.

Vogt utmerket seg ved å omtale terroristene konsekvent som «kriminelle», dette er en del av den nye lingo, der man vil kutte forbindelsen mellom islam og terroristene. De skal reduseres til kriminelle.

– Det er noen kriminelle, spørsmålet er: hva representerer de? Det er ikke klarlagt ennå. Saken er ikke opplagt. Noen er løslatt fordi man ikke har bevis, sa Vogt.

Hennes vinkel var øyeblikkelig å introdusere mistanken om at de kanskje ikke var skyldige.

Når Alf Hartgen spør om det var riktig å publisere tegningne, svarer Vogt at før man «tar en ny debatt, bør man vite hva som har skjedd.» Ikke så lite arrogant. Sitter Vogt med svaret? Eller den autoriserte versjon?

Kokkvold måtte rykke ut, også mot Hartgen, og si at vitsen med å trykke turbantegningen ikke var å provosere, men å markere.

Når man lyttet til Vogt hørtes det ut som om Jyllands-Posten har drevet og lekt seg, mot bedre vitende, og nå har de fått med seg mange andre på den samme leken. Useriøst, m.a.o. Disse insinuasjonene provoserte Kokkvold.

Men Vogt mente Jyllands-Posten hadde oppnådd effekten for 2,5 år siden. Enhver forstandig muslim hadde fått med seg hva de mente. Hva var vitsen med å gjenta det? Når man vet det provoserer, spurte Vogt. Hun og hennes likesinnede begår en manipulering: Fordi deres klienter er provosert, tillegger hun motparten det samme ønske. Noen blir provosert, derfor har avsender ment å provosere. Men dette er jo å løpe terroristenes og islamistenes ærend. Det er nettopp når man kjøper dette argumentet at man har kapitulert. Jyllands-Posten og store deler av Danmark oppdaget dette tricket under karikaturstriden. De er vaksinert.

Vogt lot som om dette var reprise fra avisenes side. Men man må enten være apologet eller løgnaktig for å fremstille saken på en slik måte.

Den krenkede kan ikke få bestemme hva som er krenkende i den offentlige debatt. Da er ytringsfriheten tapt.

Kokkvold fikk etterhvert nok og sa: Noen vil ha oss til å tro at hvis vi bare ligger stille vil ikke islamistene gjøre oss noe. Det er feil. Det er avslørt en rekke terrorplaner, bla. i Tyskland den senere tid.

– Det er av respekt for muslimene at de må læres til å forstå at de må godta ytringsfriheten hvis de skal leve blant oss, sa Kokkvold.

Så rotet Vogt det virkelig til. Hun begynte å snakke om ekstremister på begge sider. Hun nevnte «ytringsfrihetsfundamentalist».

Da smalt det fra Kokkvold:

– Det er deprimerende å høre om «ekstremister på begge sider». Man må skille på tegnere og terrorister.

Kari Vogt er foruten førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo, også styremedlem i Norske P.E.N.