Kommentar

At Jesus ble drept er vanskelig for barn å ta inn over seg. At Gud henger på korset er både brutalt og uforståelig. Men også for voksne byr påsken på problemer. Var det ikke jødene som drepte Jesus?

Evangeliene står fremdeles ukommentert i den offentlige bevissthet, og jeg hører ikke at prestene problematiserer jødenes rolle i sine prekener. Det burde de, for selv om mange mennesker instinktivt føler at de ikke vil legge Jesu død jødene til last, står fremdeles historien der. Finnes det noen nøkkel som kan forsone historisk bevissthet om kristen antisemittisme med evangelienes påskebudskap?

Nico ter Linden er en «merkelig» opplyst mann, som i to bøker, om Det gamle og Nye testamentet, kalt «I begynnelsen var Ordet… » utlegger skriften og forklarer både den indre mening og den historiske sammenheng.

Han løser knuten med Jesu død og den latente antisemittisme:

Pontius Pilatus. Hans navn blir fremdeles uttalt i samme åndedrag som jomfru Maria: hver gang trosbekjennelsen lyder i all verdens kirker og kapeller. For en ironi. En annenrangs stattholder, forvist til en utkant av det romerske imperium. Likevel er og forblir hans navn på alles lepper fordi det fortelles at en annen har lidd under ham.

Hvem var Pilatus? Historikerne beskriver ham som en vred og hjerteløs mann, en hatet prokurator, fylt av motstand mot jøder og deres religion.

Evangeliene viser oss en annen Pilatus. Selv om mannen aldri har brydd seg om folkets vilje, legger han i denne fortellingen jesu skjebne i jødiske hender: Skal han frikjenne Jesus eller Barabbas? Det er en usannsynlig situasjon – det er ikke kjent at fanger ble benådet i hans regjeringstid. Historien gir inntrykk av å være skapt av Markus. Men med hvilken hensikt?

Sannsynligvis skal dette tjene til å sikre utbredelsen av evangeliet. For at historien om den korsfestede skal kunne forkynnes åpent i Romerriket, bør romernes rolle i dramaet forminskes. Dermed forstørres jødenes rolle. Markus er redd for å gi næring til den motvilje mot de kristne som bredte seg i romertiden. Er kanskje ikke alle kristne like farlige som deres leder? Da er det lettere for Markus å peke ut Judas som den skyldige og la jødene rope at Jesus må korsfestes – dette naturligvis til Pilatus’ forferdelse. Hvis de romerske myndighetene da ikke så noe ondt i denne jødiske rabbien, kan Markus bare håpe at de samme myndighetene nå lar mannens etterfølgere i fred.

Dessverre la Markus’ strategi her grunnlaget for den store ulykken som senere skulle ramme jødene, da ikke-jøder fant næring i sitt jødehat i dette evangeliet, da de her fant en bekreftelse på sine ideer om at den jødiske rase var ond. Markus’ og de senere evangelistenes engasjerte fortellinger – disse forsterket til og med Markus’ opprinnelige historie – bør egentlig ikke lenger bli lest eller sunget på Langfredag. Ikke etter Auschwitz. Ikke med mindre man stadig passer på å fortelle det dikteren Revius erklærte for fire hundre år siden: «Det var ikke jødene, Herre Jesus, som korsfestet deg … det var jeg … for dette skjedde som følge av mine synder.»

Nico ter Linden (f. 1936) I begynnelsen var Ordet, GNF 1998 bd.2

(Linden er prest i Amsterdam, en folkekjær sådan)

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-
-

Les også