Kultur

Korsfestelsen (1922)
Olje på lerret, 197 x 149 cm, privateie.

Dette skulle bli Aksel Waldemar Johannessens (1880-1922) siste bilde, etter alt å dømme ikke fullført.

Korsfestelsen er beskrevet i alle de fire kanoniske evangelier, med større eller mindre avvik i noen detaljer. Hos Marcus heter det at centurionen (i DNB 1930 «høvedsmannen») som hadde overoppsynet, skal ha utbrutt at Sannelig, denne mann var Guds Sønn!, som gjentas omtrent likt hos Matthaeus. Hos Lukas Sannelig. denne mann var rettferdig. Hos de tre synoptikere følger Jesu disipler og venner korsfestelsen på avstand, men hos Johannes står de tett ved korset, og da Jesus omsider var død, stikker en av stridsmennene Jesus i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.

Ingen av disse tekstene navngir noen av de romerske krigsfolk, men legendene har spunnet videre, og ment at centurionen også var den som stakk med spydet, og hans navn var Longinus. Spydet ble kjent som Den hellige lanse, som også er omspunnet av legender. Det opptrer sogar i Richard Wagners Parsifal, hvor det spiller en meget viktig rolle (Nur eine Waffe taugt). Catholic Encyclopedia har også noe å si om dette.

Mannen til høyre i forgrunnen bærer kunstnerens trekk, og holder en kopp og et sverd. Kvinnen til venstre for ham er muligens tenkt å være Maria Magdalena, men hvem har kunstneren fremstilt seg selv som? Centurionen eller Longinus, som det kanskje er vi ser bak de to forreste skikkelsene?

I bakgrunnen kan vi dra kjensel på både Akershus festning og Trefoldighetskirken i Kristiania, som vår hovedstad fortsatt het i 1922.

NRKs nettsider finner vi et lite filmklipp der Haakon Mehren forteller litt om sitt arbeid for å trekke kunstneren Aksel Waldemar Johannessen fram i lyset igjen,

Musikken vi hører i bakgrunnen, er fra Geirr Tveitts (1908-81) Hundrad hardingtonar – Velkomne med æra.

Les også

Korsfestelsen -
Dagens tekst -
Emmaus -
Sakkeus -
Døden bryter sammen -
Ecce homo (ca.1500) -

Les også