Ukjent kunstner, miniatyr på pergament i Rabula-evangeliene, 33,5 x 25,5 cm, Biblioteca Medicea-Laurenziana, Firenze.

Denne codex inneholder de fire kanoniske evangelier i syrisk oversettelse, og skal ha vært utført i Johannes-klostret i Zagba i 586. Det antas å være den eldste bevarte fremstilling av korsfestelsen fra Øst-kirken, Navnet har den fått etter den oppgitte skriver, som het Rabula – og som man ikke har flere opplysninger om.

Fremstillingen ser ut til i det vesentlige å være basert på evangeliet etter Johannes 19,17-18 og 23-34 (DNB 1930).

Så tok de Jesus med sig, og han bar sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskalle-stedet, på hebraisk Golgata; der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellem.

Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem. De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! – forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene.

Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena. Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn; derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.

Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster. Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn. Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd.

Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over – for denne sabbatsdag var stor – bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned. Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham; men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben, men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.

Over den romerske soldat med lansen er det. med greske bokstaver, påført Loginos. I følge legendene var det Longinus (latinisert) som både sa (hos synoptikerne) at Sannelig, han var Guds sønn, og som stakk med lansen (hos Johannes).

De avbildede i forgrunnen lar seg identifisere som Jesu mor og den disippel Jesus elsket, tradisjonelt forstått som evangelisten Johannes – men ut fra teksten kan det også argumenteres for at det var Lazarus av Bethania, jfr. Johannes 21, 20-24:

Da Peter vender sig, ser han den disippel følge med som Jesus elsket, og som lå op til hans bryst ved nattverden og sa: Herre! hvem er det som forråder dig? Da nu Peter ser denne, sier han til Jesus: Herre! hvorledes skal det da gå denne? Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved? Følg du mig! Derfor kom det ord ut blandt brødrene: Denne disippel dør ikke. Og dog sa Jesus ikke til ham at han ikke skulde dø, men: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved? Dette er den disippel som vidner om dette og har skrevet dette; og vi vet at hans vidnesbyrd er sant.

Videre mot høyre ser vi Longinus med lansen, soldatene som kastet lodd om Jesu kjortel, den ikke navngitte person med eddik-svampen og tre kvinner, som i følge synoptikerne kan være Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome eller Sebedeus’ sønners mor. I følge synoptikerne het de Jakob og Johannes, og regnes blant apostlene.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂