Tavle

Maleri: Aksel Waldemar Johannessen – arbeidere

Mens jeg plukker solbær (alt er så tidlig i år!), funderer jeg over denne tesen om «white privilege» som dukker opp her og der, altså at i vestlige land har «hvite» mennesker både åpenbare og mer skjulte fordeler.

Det kan nok ha en del for seg, selv om strukturelle fordommer og diskriminering mot de som er annerledes er langt mindre i Vesten enn mange andre steder, noe som er en grunn til at det er så populært å flytte hit permanent, uansett etnisk bakgrunn og religion.

Men – om jeg igjen kan få lov til å trekke inn brannene i Sverige – er white privilege en teori med åpenbare mangler i vår komplekse samtid: I Sverige slåss «hvite» brannmenn (også fra Polen, Norge og andre steder) mot skogbranner i nord, mens «mørke» svensker fra diverse opprinnelsesland oppholder seg sør i landet, der altfor mange tenner på biler, skyter på hverandre, lever på offentlig omsorg og av ikke-skattbar svart økonomi, er overrepresentert i diverse voldsstatistikk – og likevel holder de seg til sin offernarrativ, at de er diskriminert og utestengt, i tråd med white privilege og annen postkolonial tankegods.

Det er også «hvite menn» som bærer den største skattebyrden til en vestlig velferdsstat som ikke minst tar seg av minoritetene, både direkte gjennom mottak av trygder og stønader, men også gjennom minoritetenes større offentlige forbruk – av polititjenester, skoleressurser, helse, barnevern osv.

At det også stort sett er «hvite» mennesker som befolker anti-terrororganisasjoner (politi, etterretning, forsvarsstyrkene) og er offer for den terroren som dessverre likevel slipper gjennom sikkerhetsforanstaltningene, stemmer heller ikke med white privilege-teorien.

Man kan heller ikke kalle seg bare norsk lenger (uten å provosere mange), men må legge til «etnisk». Eller man må bruke ordet «innfødt», slik jeg gjorde i «Fremmed i eget land», i tråd med hvordan nordmenn i Groruddalen selv kalte seg.

Så hvem er de privilegerte i Vesten i dag? Det er en ubalanse her som white privilege-teorien ikke fanger opp, men tvert imot benekter på tross av de åpenbare fakta nevnt over.

Grunnen til at mange slenger om seg med white privilege-bemerkninger likevel, tror jeg må være at de ubemerket slutter seg til en annen teori, nemlig tanken om kollektiv skyld. Men ikke alle bærer på kollektiv skyld. Også det hefter bare ved … ja, gjett hvem? «Hvite»!

Så hvem er privilegert i vår tid?

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!