Fokuset på «hvite privilegier» blir stadig mer latterlig og altomfattende. Selv å banne er blitt et symbol på disse mytiske privilegiene. Dette er «bollocks», hevder Brendan O’Neill.

O’Neill trakk seg nylig som redaktør for Spiked, men skal fortsette med podkaster og som politisk kommentator. Han har lenge vært en fornuftens stemme og en tydelig motstander av woke-hysteriet og identitetspolitikken.

Han skriver at det å kjøpe brukte klær også betraktes som et symbol på hvite privilegier.

Just when you thought you’d heard it all from the loopy identity lobby, they come out with the idea that putting on a vintage dress or a musty old man’s shirt you bought from Oxfam is proof that you enjoy racial favouritism.

Dette hevdes i et kurs som blir tredd nedover halsen på studenter i Kent. O’Neill spør retorisk: Hva hvis mørkhudede mennesker gikk rundt i brukte klær? Hvem ville i offentligheten bruke dette mot dem, som et symbol på manglende rasemessig kvalitet?

 I am going to say ‘nobody’. When racist toerags do accost people who look different to them, it is usually not to critique their Seventies florals or dad’s old blazer.

Er det ikke lenger klassetilhørighet og inntekt som avgjør hvor privilegert man er?

Les også: Identitetspolitikken erstatter religionen med ondskap

Ikke ifølge kurset som Kent-studenter må holde ut. Riktignok inneholder kurset en morsom «white privilege quiz». Her blir de ferske studentene grillet i alle de sosiale fordelene de kan nyte godt av på grunn av sin hudfarge.

Å banne er et symbol på hvite privilegier. Det samme gjelder for de som sier at de ikke bryr seg om hudfarge, at man drikker melk, at man liker fransk mat. Å ha en gressplen eller å verdsette god vin uten å reflektere over hudfargen til vinprodusenten er også beviser på hvite privilegier.

Saying ‘I don’t have white privilege’ is white privilege. Of course it is.

Saying ‘I don’t see difference’ is racist. But saying ‘Oh you seem different, where are you from?’ is racist too. Confess your white privilege, and clearly you’re privileged. Deny it and you’re really privileged.

Det er som en verden beskrevet av Kafka: Man slipper ikke unna vage og utydelige anklager man ikke forstår, men straffen er allikevel hard.

Idéen om hvite privilegier er identitetspolitikk på speed. Det følger det samme sporet som idéen om patriarkalske strukturer. Ledende medier som BBC følger lydig flokken.

BBC employees are given diversity training that involves taking a ‘privilege test’. BBC Bitesize, Auntie’s educational wing, last year provided a lecture for schoolkids on white privilege.

Millennials svelger det rått. Skoler, medier og kulturlivet forsterker vrangforestillingen.

Les også: Hvor ble det av sannheten?

Frelsen finner disse snøfnuggene i begrepet equity, som kun er et nyord for kommunistisk tyranni.

Men alt er basert på fantasi, mener O’Neill.

The truth is, white privilege is a made-up idea. I know swearing is white privilege these days, but seriously – it’s bollocks.

Mistanken ble bekreftet da transmodellen Munroe Bergdorf erklærte at selv hjemløse mennesker har hvite privilegier. For en hvit hjemløs hadde visstnok større sjanse til å komme seg ut av det hjemløse helvetet.

You need to recognise that there is such a thing as white privilege and you can be homeless and still have white privilege, because you can still have a better chance of getting out of homelessness than a person of colour in the same position.

Det fremstår nokså kvalmende at en person fra en solid middelklassebakgrunn hevder å være mindre privilegert enn en hjemløs, hvit person.

Hvite gutter fra arbeiderklassen er mindre privilegerte enn de med bakgrunn fra Kina og India, men ingen snakker om privilegier når det gjelder disse folkegruppene.

Faktisk er dette et eksempel som snart vil bli tatt i bruk for å underbygge en idiotisk teori: Kun hvite har gleden av å bli utsatt for beskyldninger om «hvite privilegier».

Les også: Sjokkerende slumtilstander i USAs storbyer: Et forfall uten like

Det finnes selvsagt rasisme, og det eksisterer ulikheter mellom folkegrupper. Men dette har mange forklaringer, som språk, utdanningsnivå, arbeidsvilje, familiestrukturer, tradisjoner og kultur. Å redusere komplekse samfunnsspørsmål til enkle slagord er meningsløst.

Identitetspolitikken ødelegger enhver mulighet for solidaritet, og fremstår som en ren fornærmelse for folk fra arbeiderklassen, som tilfeldigvis har hvit hud.

Å påføre majoritetsbefolkningen skyldfølelse sørger for minoritetstyranni.

Guilt-tripping the majority about their alleged racial privilege is the means through which minority rule is maintained today.

By pacifying the majority community with accusations of ‘privilege’ – making us fearful of saying or doing anything, lest we find ourselves branded racist – the new elites can sustain their stranglehold over public life.

På denne måten eskaleres splittelsen i folket, og elitene beholder makten og kontrollen. Unge mennesker som faller for dette sludderet er maktlitens nyttige idioter.

Spiked: There is no such thing as white privilege

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂