Sakset/Fra hofta

Venstresiden mangler totalt hemninger og tåler ikke at mennesker den har definert som ofre går over til «den andre siden». De kan få seg til å si de mest uforskammede, krenkende ting om Boris Johnsons statsråder pga deres hudfarve. Finnes det noe slikt som en «god» rasisme? Det ser ut til at venstresiden er farlig nær en slik oppfatning. De kan tillate seg alt. Fra venstre: Formann for det konservative partiet, James Cleverly og statsråd uten portefølje og helseminister Matt Hancock utenfor No. 10. Foto: Hannah McKay/Reuters/Scanpix

Venstresiden har to hovedargumenter i dagens politiske debatt: Rasiststempling og skam. Fakta er underordnet så lenge man kan spille på identitetspolitikk, hypermoralisering og følelser. Ingen har som Trump og Boris avdekket venstresiden som de ekte rasistene.

Venstresiden har for lengst gjort ordet rasist harmløst, og møter seg selv i døren når «people of colour» aldeles frivillig velger å jobbe for hvite sjefer. Hva skjer når «white supremacist»-argumentet ikke lenger kan underbygges med en slags forskrudd logikk om at hvit hud er overlegen svart hud? Jo, da går venstresiden løs på de fargedes verdier, meninger og moral. Implisitt legger venstresiden til grunn at mennesker med en annen hudfarge enn hvit, ikke er i stand til å ha en selvstendig tanke eller mening.

Ben Carson er minister for «Housing and Development» – samt afroamerikaner – i Trumps regjering, og tok sin sjef i forsvar etter Trumps oppgjør med «The Squad» på Twitter.

«I think you can see what the president means by looking at his accomplishments,» Carson said. «Look at his policies. Under this president you see the rising tide lifting all boats. You see low unemployment — record low — for blacks, for Hispanics, for all the demographics of our nation.

«When you have somebody spending this much time and this much effort trying to elevate those who are vulnerable and who are suffering in our society, I think we should pay a lot more attention to what they are doing than what anyone is saying,» he added.

Det samme gjorde Carson da Trump – med rette – påpekte byen Baltimores elendige forfatning og skyhøye drapsstatistikk (ca 50 pr. 100.000 innbyggere, nest høyest i USA etter St. Louis og høyere enn mange byer i f.eks. Mellom- og Sør-Amerika). Bakgrunnen var en tweet fra Trump som beskrev Baltimore som et «voldelig og rotteinfisert sted» og der Trump påpekte at den afroamerikanske kongressmannen Elijah Cummings burde bruke mer tid i hjembyen sin for å fikse problemer.

Et slikt politisk utspill blir rasistisk straks mottakeren har en annen hudfarge enn hvit, men er også en gamble med stor fallhøyde. Internett glemmer nemlig aldri: Cummings omtalte allerede i 1999 hjembyen sin som et «drug infested area» der folk sjanglet omkring som zombier:

«Beleilig» nok avslo Cummings en befaring i Baltimore med Carson – det ville jo gitt deler av pressen problemer om det viste seg at det blant ledende afroamerikanere fantes avvikende syn på byens situasjon allerede for 20 år siden…

Hollywood-stjernen Bette Midler har også problemer med å ta inn over seg at ikke alle fargede stemmer på Demokratene. I en nå slettet tweet spurte hun om hvor mye fargede Trump-supportere får betalt for å stille opp som det hun kaller «blackground»:

Look, there are African American men in this shot! How much did he pay them to be «blackground»? pic.twitter.com/pTkoHTIpQl

— Bette Midler (@BetteMidler) July 24, 2019

 

Unge, fargede politikere som stiller til valg for Republikanerne har «solgt sjelen sin» og har i bunn og grunn bare et ønske om rask berømmelse, kan vi lese i en op-ed på CNN:

Scherie Murray [utfordrer til Alexandria Ocasio-Cortez] is the most recent black Republican getting heavy rotation on conservative media outlets. Not because of policies or any political experience. She is a black Donald Trump supporter, which is the latest stunt to become famous in politics or social media. […]

The access to political fame is much quicker when you are in a black body condoning, advocating, and providing talking points to support blatant racism, and appalling policies that target black and brown communities.

Men venstresiden og Demokratene blir visst aldri fornøyd, og hadde nylig ingen problemer med å sparke en tillitsvalgt fordi hun uheldigvis er hvit i huden:

Allison Jaslow var leder for Demokratenes komite for valg til Kongressen, Democratic Congressional Campaign Committee (DCCC). Hun trakk seg mandag. Grunn? To medlemmer av komiteen, en latino og en svart representant, mente det var for lite mangfold i komiteen og forlangte hennes avgang.

Situasjonen er minst like giftig og surrealistisk i Storbritannia. Etter at Boris Johnson inntok statsministerboligen i Nr. 10 og offentliggjorde sin nye regjering, tok det ikke lang tid før kritikken fra venstresiden formelig haglet.

I Labour har det lenge vært en rådende oppfatning om at det bare er venstresiden som forstår og kan realisere etniske minoriteters drømmer, slik partileder Jeremy Corbyn her hevder:

Da det nyutnevnte regjeringsmedlemmet for de konservative, den fargede James Cleverly etter sin første regjeringskonferanse i en ironisk tone tvitret om Corbyn som frelser for alle fargede sjeler, var Cleverlys meninger og verdisyn ikke verdt noen ting i «antirasistenes» øyne. Labour-representanten Clive Lewis beskyldte ham for å ha solgt sin sjel og selvrespekt for å kunne nå så langt i politikken:

Kombinasjonen hud som er mørkere enn hvit og konservative meninger (Tory), får det til å gå helt i surr selv hos presumtivt oppegående personer på venstresiden. Kehinde Andrews er forfatter og professor i «black studies» ved Birmingham City University, men ser allikevel ikke annet enn at flere fargede i Boris Johnsons regjering kun er der for hudfargens skyld. Deres suksess er egentlig et tilbakeskritt for fremskrittet:

Writing in The Guardian, Kehinde Andrews claimed that the new black, Asian and minority ethnic (Bame) cabinet ministers “may be good for optics, but it should be easy enough to see through the mirage”.

He added insultingly: “Do not be fooled: a cabinet packed with ministers with brown skin wearing Tory masks represents the opposition of racial progress.”

What? Sajid Javid and Priti Patel, both Bame MPs, were given two of this country’s top roles — chancellor and home secretary — and a woman of colour, Munira Mirza, now heads the No 10 policy unit. These are incredible firsts that mean a lot.

Kerry-Anne Mendoza, redaktør for Canary, mener at regjeringen Johnsons fargede medlemmer legitimerer undertrykkelse. Cambridge-akademikeren Priyamvada Gopal slår dessuten fast at «asiatisk konservatisme» primært er basert på «anti-blackness», fordi asiater er gode på «white supremacy». Krig er fred, kjærlighet er hat.

Rakib Ehsan kommenterer for Spiked:

This is nothing but vile bigotry. Ethnic-minority conservatives are increasingly being subjected to slanderous attacks from the left. Instead of being congratulated for reaching the highest offices of state, the likes of Javid and Patel are derided as ‘coconuts’, ‘bounties’, ‘turncoats of colour’ and ‘Uncle Toms’. They are accused of being traitorous upholders of ‘white privilege’. […]

But for the left, it seems that ethnic-minority achievement is only worthy of celebration if it fits within the left’s own agenda or narrative. If you are successful, non-white and have sympathy with either a left-wing or identitarian worldview, expect to be congratulated by the left. But if you hold different views, you can expect to receive a torrent of abuse.

Trump og Boris forårsaker en veritabel nedsmelting på venstresiden, som ikke klarer å ta inn over seg en ny, politisk hverdag som går på tvers av dogmet om minoritetene som offer for «white privilege». Bortsett fra hule rop om «rasisme» og anklager om skam, tilbys velgerne lite annet enn splittende retorikk og personangrep mot enhver som utfordrer forestillingen om den undertrykte fargede og dennes offerstatus. Det er et identitetspolitisk hysteri og en lavere forventningers rasisme som neppe vil trekke til seg velgere i hopetall.

Venstresidens vedvarende sinne avslører deres sanne verdier og hva de står for. For det var kanskje ikke denne typen mangfold – nemlig meningsmangfoldet – venstresiden så for seg?

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: