Flere reagerer på det de oppfatter som rasisme fra mediene under dekningen av krigen i Ukraina. Noen forsøker å gjøre Ukrainas kamp for å overleve underordnet Black Lives Matter.

En reporter for ABC får en reporter kritikk for å ha kalt Ukraina et sivilisert samfunn, i motsetning til Afghanistan og Irak. Dette oppfattes som hvit overlegenhet og dehumanisering av mørkhudede. ABC-reporteren har selvsagt beklaget.

Ukraina har sine problemer, uten tvil. Men selvsagt er de mer siviliserte enn Afghanistan? Man burde muligens unngå å nevne det, for mennesker har sitt menneskeverd uansett.

I Spiked skriver Brendan O’Neill at woke-folket roper Black Lives Matter og leter etter rasisme, selv når krigen raser. Sympatien med Ukraina begrenser seg til det klassiske: Å endre profilbilde på sosiale medier til et ukrainsk flagg eller lignende.

‘Concerns mount as black people report racism while fleeing war zone’, says one headline.

NTB hadde også en sak om rasisme i skyggen av krigen i går kveld.

Afrikanere i Ukraina, de fleste av dem studenter, er blant hundretusener som nå prøver å flykte til nabolandene. Flere afrikanske land jobber med å få evakuert sine statsborgere.

Samtidig sier lederne i Den afrikanske union (AU) at de er bekymret over meldinger de har fått om «sjokkerende rasistisk oppførsel» på grenseovergangene.

Selvsagt kan det være slik at afrikanske flyktninger behandles dårlig. Men ukrainske flyktninger risikerer å miste sitt hjemland, og mange av kvinnene og barna som forsøker å komme seg i sikkerhet må etterlate en sønn, en ektemann eller en far ved fronten.

Ukrainere bosatt i andre land reiser inn i sitt eget land for å kjempe for landet sitt. NRK melder at hundrevis av briter også reiser for å bidra i forsvaret av Ukraina. Men dette er arbeiderklasse, ikke akademikere.

Blant dem er kameratene Leon Dawson og Tom Konarzewski, ingen av dem har militær erfaring. 37 år gamle Dawson som til daglig driver et treningssenter sier:

– Vi ønsker ikke å dø. Vi er redde. Men hvis vi er redde, tenk da hvor redde uskyldige kvinner og barn er.

En ukrainsk politiker mangler utdannelse i woke-hysteriet, som ikke er dominerende i landet hans. I noe som kan fremstå som et uttrykk for sorg over at broderfolk og tidligere landsmenn dreper hverandre, brukte han uakseptable ord.

Han blir dermed sammenlignet med Hitler. Ordvalget kan selvsagt være uheldig. Men det ligger noe dypere bak reaksjonene. At en hel verden gikk bananas på grunn av et drap på en kriminell person i USA, det er greit. BLM brant ned bydeler, og titalls personer ble drept i opptøyene.

Å si «White Lives Matter» er derimot rasisme. Selv «All Lives Matter» beskrives som rasisme.

Tapstallene er uklare, men det er antatt at flere hundre ukrainere har mistet livet. Har ikke deres liv noen verdi, fordi de har feil hudfarge?

Ukrainske myndigheter sier at over 5000 russiske soldater er drept. Tallene er upresise og må tas med en gigantisk klype salt, siden propaganda er en naturlig del av enhver krig. Men har ikke russiske soldaters liv noen verdi? Det er ikke de som startet krigen. De er også ofre.

Vi har sett det samme fenomenet etter terrorangrep i våre nærområder. Noen stiller alltid tingene opp mot hverandre. Hvorfor bryr vi oss om terror i Sverige, men ignorerer lidelsene i andre land langt unna?

Forklaringen er enkel og innlysende for alle som ikke er woke. De aller fleste nordmenn kjenner Sverige. Selv Ukraina er langt nærmere oss enn Somalia. Personlig kjenner meg mange mennesker som bor i Ukraina, og en del av disse oppholder seg der fortsatt.

Jeg har familiemedlemmer som har pårørende som ser stridsvognene rulle forbi utenfor stuevinduet, og melder om barnefamilier som sover i bomberom. Dette gjelde også for mange andre europeere.

Hva som skjer med de afrikanske studentene på grensen aner jeg ikke, vi har ingen helt sikre kilder. Men aktivismen skaper en uro. Selv en krig skal ses på gjennom antirasismens briller.

Britiske aktivister samler inn penger til afrikanere i Ukraina. De risikerer nok ikke å få donasjonene sine inndratt som truckerne i Canada (som absolutt ikke var blendahvite).

It is ‘anti-blackness’, she says. Of course it is. Everything is anti-blackness these days. ‘[Even] within a war… we still have racism’, she says. ‘White Ukrainians’ are being allowed to flee and are being welcomed into Poland with ‘open arms’, she continues, but not people of African descent.

Selvsagt er dårlig behandling av afrikanske flyktninger på vei ut av en krigssone kritikkverdig. Men er det helt uforståelig at ukrainske grensevakter i en kamp for nasjonal overlevelse prioriterer sine egne? Eller at polske grensevakter prioriterer ukrainere, som de er nært knyttet til, historisk sett?

Afrikanere kan reise til sitt hjemland. Ukrainere slåss for å få beholde sitt hjem. Allikevel oppfattes ukrainere som privilegerte? Selv i en krigssone beholder de sine hvite privilegier.

For ukraineres hudfarge sender dem nedover offerhierarkiet i woke-folkets måte å tenke på.

 Nadine White, the race correspondent for the Independent (race correspondent!), is reporting on the ‘racial discrimination’ at the Ukrainian-Polish border. She cites one African in Ukraine as saying that black people are clearly viewed by some Poles and Ukrainians as ‘lower beings’.

White er altså «rasekorrespondent». Forresten, kan woke-folket forklare meg om det er kulturell appropriasjon å hete White når man har mørk hud?

Ukraina er i krig. Landet har en dramatisk og blodig historie. De kjemper for sine liv. Ukrainere er absolutt ikke privilegerte. Så hvorfor fokusere på rasisme?

‘What did you do during the great Russo-Ukrainian War, mummy?’ ‘I implied that Ukrainians are racist shits, sweetheart.’ Well done.

Vår selvsentrerte woke-mafia har bare noen verktøy i skuffen. Antirasisme, strukturell rasisme, hvite privilegier, offermentalitet basert på identitet. Woke er det motsatte av solidaritet.

The Ukraine crisis just doesn’t compute in the racial hierarchy constructed by the woke West, in which black people are always victims and white people are always privileged.

Mange av oss hvite privilegerte mislikte de militære aksjonene i Libya, Syria, Irak og Afghanistan. All Lives Matter. 

Krigen i Vietnam skapte folkeopprør i mange land, særlig i USA selvsagt. Krig har ingen hudfarge.

Allikevel ville en krig i Sverige eller Danmark føre til sterkere reaksjoner for de fleste nordmenn enn en krig i Somalia eller Sudan.

Det handler om nærhet. Det handler om at krig i Somalia ikke er spesielt uvanlig, mens Sverige ikke har den samme erfaringen.

Det handler om nære forbindelser som man har i nabolandet, men ikke over 10 000 kilometer unna.

Ingen reagerer når innvandrere sitter klistret til TV-skjermen og følger krig eller revolusjon i landet de er født i. Det er da ikke vanskelig å forstå at tankene er hos familie og venner. Mediene viser gjerne «hjemme hos»-reportasjer og spør dem hvordan føles det nå?

 ‘They seem so like us. That is what makes it so shocking’, says Daniel Hannan in the Telegraph.

Kritikken hagler. Og kritikken er forståelig, og kunne vært konstruktiv. Men woke-gjengen har ingen autoritet, etter å ha beskrevet All Lives Matter som rasistisk.

They, too, have sought out the racially familiar in Ukraine, rather than simply offering solidarity to this violated nation.

Som på autopilot har de lett etter rasisme.

‘There must be anti-blackness in this predominantly white nation.’

Krig er kaos. Afrikanske studenter flykter, og bør behandles skikkelig. Men ukrainske mødre og barn er også i flykt. Slike ting foregår ikke prikkfritt.

Vi hører at uskyldige russiske barn mobbes på skoler i Norge, som om de er skyld i konflikten. Russere lider også, å fordømme folket er meningsløst når det er politiske og militære ledere som har ført dem ut i katastrofen.

Fokuset på hudfarge og utdelingen av kollektiv skyld er ubehagelig, fra begge sider.

How wokeness is torpedoing the solidarity with Ukraine 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.