Kommentar

Den danske etterretningsoffiseren Annemette Hommel og fire andre ble frikjent av Østre Landsrett denne uken for anklager om å ha mishandlet fanger i Camp Eden, danskenes leir i Irak. De var palestinske tolker som anklaget Hommel. Frikjennelsen er et forsmedelig nederlag for forsvarsledelsen som både hjemkalte øverstkommanderende i Irak og de fem offiserene.

Ekstrabladet blåste opp saken som danskenes Abu Ghraib og forsvarssjef Jesper Helsø uttalte 13. august ifjor: «Det er nok er den mest omfattende og alvorlige sag i min tid som forsvarschef.»

Hommel og de fire andre ble dømt i København byrett i januar for å ha krenket fangenes verdighet under forhør, men slapp fengselstraff p.g.a. formildende omsxtendigheter. Hommel anket, og er nå renvasket for anklagene.

Bakgrunnen for at saken kom opp er at noen av de palestinske tolkene det danske forsvaret hadde sendt nedover, klaget på Hommels fangebehandling. De mente hun nektet fangene vann og nektet dem å gå på wc, og at hun lot dem bli stående på kne med hendene langs siden under avhør. Hommel avviste anklagene. Fangene hadde nettopp vært på toilett og spurte bare for å slippe unna situasjonen.

Det virket som om det faktum at Hommel var kvinne spilte en vesentlig rolle. Det er vanskelig for arabere å ta kommando av kvinner. En politisk dimensjon synes også å ha spilt inn.

Saken er interessant fordi den viser hvor mange kryssende interesser og hensyn som spiller inn når man trekker inn dansker med bakgrunn fra Midtøsten. Man kan snakke om splittet lojalitet.

Klimaet var slik at man bare trengte skrike «tortur» så svarte avisene med «dansk Abu Ghraib». Hommel kommer fra en offisersfamilie. Hvordan vil en slik behandling hun og andre er blitt utsatt for, påvirke deres ønske om karriere innenfor det militære?

Forsvarsledelsen, forsvarsministeren inklusive, var mer opptatt av å redde sine skinn enn å forsvare offiserene, kan det se ut som.

Weekendavisen (sub only)
Hovsa. Hommel var alligevel ikke torturbøddel.

Unødig trætte