Kommentar

171260_thumbnail.jpg

Hvor går grensen mellom overfølsomhet og følsomhet? Den danske offiseren Annemette Hommel står for byretten i København, anklaget for mishandling av fanger. I utenlandske medier omtales saken som Danmarks Abu Ghraib. Selv Dagens Nyheter gjør det.

Hva har «mishandlingen» bestått i? Hun tvang arresterte til å stå på kne i opptil to timer, med hendene langs siden eller på ryggen.

Det skulle ikke være avhør, men utspørring. Avhørene skulle britene ta seg av. Men det fantes ingen retningslinjer for utspørring. De kom først i januar i år.

Hommels overordnede oberst Henrik Flach reagerte imidlertid da han fikk høre om de knestående øvelsene. Det var langt over grensen, og han tilkalte auditørkorpset, som altså sendte et team til Kuwait der de impliserte ble avhørt.

Det er sant: fordi en dansk offiser lot en iraker stå på kne, ble et helt korps av militære etterforskere sendt med fly til Kuwait, og Danmark har fått sin «Abu Ghraib»-sak.

Simone Weil sa en gang noe slikt som at man ikke bare erobrer byer, man erobrer også sinnene. I dette tilfellet har følsomheten og empatien blitt en karikatur. Den har blitt destruktiv.

Man later som om krig ikke er krig, men en utflukt under FN-parasollen. Norge har som kjent forbudt dødsstraff også under krig. Man gjør det bare vanskelig for seg. Lager et våpen som rammer de beste, slik som Hommel. De verste, de som trives i krig, tar ingen slike hensyn. De slipper som regel unna. Men malplassert idealisme er det ondes beste allierte.

Misforstå ikke: Vi forsvarer ikke Abu Ghraib. Overgrepene amerikanerne har latt skje, er ikke bare en skamplett på demokratiets rulleblad. De er også kontraproduktive.

Men noen av kritikerne ønsker ikke å vite hva krig eller en avhørssituasjon er.

Offiseren som sto for opplæring av kvinnelig befal, forklarte i retten hvor dyktig Hommel er. Men han syntes det var helt høl i hue å sende kvinner til Irak. Det var helt unødvendig å fornærme irakerne, sa han.

Hvilken forskjell fra amerikanerne. Det amerikanske forsvaret har kvinnelige offiserer, og de har kommandoen også under oppdrag i Irak, til irakernes store forbauselse. Det er en del av «undervisningen», å se at kvinner kan være befal. Men danskene vil vise mer hensyn. Hvem er mest progressiv?