Kommentar

Det er ikke niqab, det heldekkende ansiktssløret, i seg selv som er interessant, ei heller Oslo Aps boikottvedtak av israelske varer. Men det større bildet, hva det er uttrykk for, er interessant. Og aktørene avslører i bisetninger at sakene peker utover seg selv.

Det kunne virke moderat og pragmatisk at Islamsk Råd og Basim Ghozlam også synes at niqab er upraktisk. Men kanskje de tenkte at det er lurt å godta dette forbudet, for å unngå et mye større: mot hijab. Ved å vise seg samarbeidsvillige nå, blir det vanskeligere å trosse dem senere.

Ikke at det er så veldig sannsynlig. Utdanningsdirektoratet er i tvil om skolene har adgang til å forby niqab ut fra Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det sier mer om «hvor landet ligger».

Utdanningsdirektoratet har åpnet for at skoler kan forby elever å bruke ansiktsslør. I brevet fra Utdanningsdirektoratet til skolene ligger det et forbehold om at forbudet kan være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Ingen skoler har til nå innført et slikt forbud.

Forbudet henger med andre ord i en tråd, og da kan man tenke seg hva de ville sagt om hijab.

De fleste muslimer har nok ikke noe problem mot at det åpnes for niqab-forbud i skolene. Men jeg tror de er redde for at dette er første skritt mot å forby hodeplagg, sier Ghozlan.
Selv tror han ikke at det er realistisk at et slikt forbud vil komme.

De muslimske organisasjonene har sørget for å legge seg å tett opp til myndighetene at det er svært vanskelig for disse å rive seg løs og gå imot deres ønsker. Det er en slags høflighetens forpliktelse som regjeringen selv har vært med å bygge opp. Samarbeidsråd i forskjellige former kan være konstruktivt. Men dialog-kulturen kan også bli til bånd som binder og lammer, hvis den andre forstår hvor vanskelig motparten har for å si sin mening. Det er ikke urimelig å anta at en del muslimske talsmenn senser en slik konfrontasjonsvegring.

Vedtaket i Oslo Ap om å gå inn for boikott av Israel kan virke som et slag i lufta. Men ser man det opp mot den demografiske utviklingen, blir det mer interessant.

Anti-israelske og anti-jødiske tiltak vil få økt oppslutning i årene fremover. At venstrefløyen i Ap går foran, garanterer at det blir slik. Det er dessverre slik at store grupper av nye landsmenn har et syn på jøder som ikke egner seg på trykk. Venstresiden overser disse stygge tendensene. De har selv overtatt dem. Kombinasjonen kan bli særdeles ubehagelig for de det går ut over. Nå er det ikke særlig mange jøder i Norge. Skulle noen finne på å forsvare Israel offentlig, kan prisen vise seg å være høy, hvis man bor på feil sted. Politiet vil trolig si at hvis man velger å profilere seg på en slik måte, må man regne med reaksjoner. Mediene vil vinkle på samme måte.

Dette er ytringsfrihet i praksis. Det er slik den kampen tapes og vinnes. Foreløpig ser det ut til at den taper i Norge.

«Dette tjener ikke fredens sak»

– Greit med forbud mot ansiktsslør