Sakset/Fra hofta

Kravet om at omskjæring av gutter må forbys, viser at det flerkulturelle Europa er ute av balanse. Det greier ikke se forskjell på rettigheter og angrep på fundamentale sider ved jødedommen og derved ens egne røtter.

Slik raser «rettigheter» av gårde som et tog ute av kontroll.

Kravet har allerede sådd tvil og mistillit hos jøder, og da snakker vi ikke bare om troende, men også sekulære eller kultur-jøder. Det nye flerkulturelle Europa klarer ikke forsvare jødene mot et nytt jødehat. Nå går det samme Europa løs på en av de fundamentale kjennetegn på det å være jøde: omskjæringen av guttebarn.

Man vil bygge opp noe nytt, og river ned uten tanke på hva som faller.

For jødene er det utenkelig å bøye seg under et forbud. De kom heller til å forlate Europa.

I denne saken ser vi for en sjelden gang at jøder og muslimer står sammen. Også for dem vil et forbud ha store konsekvenser. De stoler ikke lenger på sekulære. De stoler ikke lenger på noen av deres fremste våpendragere, som Human-Etisk forbund.

Dermed får de bekreftet deres skepsis til samfunnet rundt seg. Det er helt ubegripelig og uforutsigbart.

Det har gitt avkall på sin egen tradisjon for å skape et nytt samfunn, men muslimene kan ikke forholde seg til et samfunn uten tradisjon. Et kristent samfunn ville være bedre enn denne aggressive sekularismen.

Forbudskravet sprenger også en bred liberal fløy innenfra. Det finnes mange mennesker med en pragmatisk tradisjonsbundet forståelse av virkeligheten: man endrer ikke hevdvunnen praksis med et pennestrøk. Man tramper ikke inn i andres kultur og krever forbud. Man lytter.

Hvor er den kulturelle sensitivitet man ellers påberoper seg og vil demonstrere i enhver sammenheng?

Man får en følelse av at omskjæring av gutter blir en proxy, en substitutt for noe mye større, og at saken således drives av krefter som unndrar seg belysning.

En viss type sekulære er merkelig skrudd sammen. Man kan uten problem godta hijab og niqab på jenter, og her vil man slett ikke høre tale om forbud feks. på skolen. Men å gå inn for et forbud som vil fremmedgjøre jøder og muslimer, det klarer man.

Det tyder på en mangel på konsistens som er mildt sagt oppsiktsvekkende.

Det kan få en til å stille spørsmål om rettighetsfundamentalismen kjører uten kontakt med virkeligheten, og uten konsistente verdier.

Forrige uke rapporterte BBC at myndighetenes egne anslag går ut på at ca 200.000 jenter i Storbritannia er omskåret. Tallet var så høyt og utrolig at jeg måtte gå inn på podkasten og sjekke at det var riktig. Det var det.

Det er en moralsk fallitt av dimensjoner. Det forteller om en blindhet hos de styrende, en neglisjering av jentenes liv, helse og lykke. Det er helt hinsides.

En slik neglisjering vil få konsekvenser. Et samfunn som er i stand til å se gjennom fingrene med så massive overgrep er ute og kjøre.

Vi bedrar oss selv når vi tror at ting er normale på overflaten. De er normale fordi vi lukker øynene.

At noen av de samme menneskene som har tolerert slike overgrep nå krever forbud mot omskjæring av gutter, rimer ikke.

I Storbritannia er det ikke reist én – ikke en eneste sak pga omskjæring av jenter. I Frankrike har det vært 100.

Den ansvarlige politimann ved Metropolitan presterte å si at man mente en rettsforfølgelse kunne konstituere et nytt overgrep, og det ønsket man altså ikke.

Noe er helt sykt i dagens Europa.

Debatten om omskjæring av gutter er illevarslende, for den viser at konfliktene går tvers gjennom miljøer som ellers har vært enige om Den gode sak: enten det er liberale som er tolerante mot ulik kulturell praksis, – overtolerante vil noen si,- eller islamkritikere som frykter for det liberale samfunns friheter. Nå flyr alle på hverandre.

Angela Merkel vil sørge for at det ikke blir forbud. Det ligger det heller ikke an til i Norge.

Men lokket er tatt av og debatten demonstrerer dype kløfter.