Kommentar

Nazneen Khan var idag i alle aviser i anledning sin nye bok, med den ironiske tittel «Min hellige krig». Hun sier hun ville vise hvor forskjellig muslimene er, men etter å ha lest hennes uttalelser til Dagbladet må man lure: Er ikke dette den gamle intoleransen, bare i en mer chic innpakning?

Hva hun får seg til å si om demonstrasjonen mot drapet på Theo van Gogh, der det var flere norske enn innvandrere, er ikke til å tro.

Jernbanetorget i Oslo. To av Nazneen Khan-Østrems venner, NRK-journalisten Noman Mubashir og advokaten Abid Raja, er i ferd med å rigge opp høyttalere og mikrofon. Det skal holdes taler. Det skal markeres og demonstreres. En rekke kjente norske muslimer har innfunnet seg, i tillegg til politikere som Carl I. Hagen og Kjell Magne Bondevik. Anledningen er mordet på den nederlandske filmregissøren Theo van Gogh, som ble myrdet av en muslimsk ekstremist i Amsterdam en måned tidligere.

MEN KHAN-ØSTREM står et stykke unna. Hun håper ingen ser henne. Hun er frustrert. Hun er provosert over at så mange muslimer er med på dette arrangementet.

– Jeg synes det var trist at såpass profilerte muslimer som Mubashir og Raja organiserte en demonstrasjon mot drapet på Theo van Gogh. Drapet var selvsagt en grufull handling som jeg tar full avstand fra, men her hadde vi en gyllen mulighet til å si at vi nekter å ta på oss kollektiv skyld for en kriminell handling som ikke har noe som helst med muslimer i Norge å gjøre.

– Synes du de som arrangerte og som møtte opp er nyttige idioter?
– Nei, min kritikk går mot det norske samfunnet som pisker oss ut, og krever at vi skal ta stilling. Det er ingen som krever at norske jødiske talsmenn skal gå ut og ta avstand fra ekstremistiske jøder på Vestbredden. Hvorfor forventer man da at norske muslimer skal ta avstand fra handlinger som ikke har noe med dem å gjøre? Vi kan godt gå i tog mot terror eller vold per se, men ikke når betingelsene var som under denne demonstrasjonen. Jeg kunne ha gått i tog etter drapet på Benjamin Hermansen, men ikke i situasjoner der det handler om å være dukknakket.

Dette skal liksom være fra en person som har satt seg inn i tingene, og vil vise at islam er liberal og mangfoldig! Det var ikke mange muslimer i demoen: det var svært få. Pinlig få. Rapport fra Obstfelder-land En av grunnene skal ha vært at Mubashir er amadiyah-muslim, som ikke anerkjennes av sunni-miljøet. Khan syntes det var trist at de deltok: Trist? Hun vil at alle skal gå i flokk. Hadde ikke drapet noe med norske muslimer å gjøre? Reaksjonene i Norge var beherskede, og lunkne. Det var først da Zahid Mukhtar ikke ville ta avstand fra drapet at ballen begynte å rulle:
Talende taushet Som en reaksjon på denne debatten ville Raja og Mubashir vise at norske muslimer var mot drap begrunnet i islam. Men nesten ingen møtte. Khan mente og mener at det ikke burde vært noen. At det er å være duknakket.

Det er skremmende holdninger. Når det kommer til stykket, blir et spørsmål som ytringsfrihet målt ut fra styrke, svakhet, underkastelse, herredømme. Er det det det dreier seg om?

Jeg stiller dette opp mot noe Fjordman skriver i en kommentar idag, og som er tankevekkende:

Hele ideen om et flerkulturelt samfunn strander på flere grunnleggende punkter. Den forutsetter en «likestilling» mellom alle kulturer. Det er moralsk uakseptabelt at innfødte som bor i sin egen nasjon skal undertrykke sin kulturidentitet fordi noen andre helt frivillig velger å flytte til deres land. Dessuten bygger ideen på tanken om at alle kulturer er likeverdige og har samme krav på respekt. Det er åpenbart galt. Kulturer er ikke likeverdige og har aldri vært det. Ideer har konsekvenser. Religioner er ikke «ulike versjoner av det samme budskapet» noe mer enn ulike politiske ideologier som kommunisme og markedsliberalisme er det. Det er latterlig at planetens mest suksessrike kulturer, som den norske, skal sidestilles med planetens mest mislykkede kulturer, fra primitive, islamske føydalsamfunn som Pakistan og Somalia. Grunnen til at folk flytter til våre vestlige land i utgangspunktet er jo at våre samfunnssystemer fungerer bedre enn de i deres hjemland. Islam må sees som en hovedårsak til at den muslimske verden har havnet i en bakevje i forhold til både Europa og Øst-Asia. At vi da skal vise «toleranse og respekt» overfor disse vitner om at hele den flerkulturelle debatten er blitt en stor, meningsløs skjønnhetskonkurranse. «Lille speil på veggen der, hvem er mest tolerant i verden her?» ser ut til å være mottoet. Vestlige intellektuelle bruker innvandrere som speil for sine egoer, i en sport der de kan pleie sin forfengelighet gjennom misforstått tro på at toleranse er å rakke ned på sin egen kultur. Et glimrende eksempel er professor i Sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, som tar fem års permisjon for å lede en storstudie av det flerkulturelle Norge. Han sier selv at han bor i en «kjedelig, hvit del av byen», og omtaler innfødte nordmenn lett foraktfullt som «norskinger». Hans mentalitet vitner om en dårlig skjult forakt for vanlige nordmenn, der eliten som selv bor i trygge, enkulturelle forsteder driver flerkulturelle sosiale eksperimenter med de små maurene på gulvet.

Den multikulturelle ideologien er ondartet, fordi den fragmenterer samfunnet, i separate kulturelle gettoer i en slags apartheid. Kravet om egne sykehjem for muslimer illustrerer dette meget godt. I stedet for fornorsking får vi pakistanering av Norge. Vi bor i en tidsepoke som preges av på den ene siden autoritære bevegelser som religiøse fundamentalister, med en absolutt sannhet gyldig overalt og til alle tider, og på den andre siden kulturrelativismen, som lærer at alle kulturer er likeverdige og unnlater å ta noen prinsipielle vurderinger. Er dette bare tilfeldig, eller er det mulig at multikulturalismen ikke gir toleranse, men tvert imot åpner et tomrom av likegyldighet som inviterer til å fylles av aggressive og autoritære ideologier?

Khan synes det er forferdelig at ikke drosjesjåførene på Gardermoen får eget bønnerom.

Det illustrerer poenget: Hva skjer når to kulturer har helt forskjellige standarder? De kan ikke bli like, for de er helt ulike.

Det minner meg om et intervju BBC hadde med Anthony Cordesman igår om Iran og atomvåpen. Programlederen prøvde seg: – Men er det noe verre at Iran får atomvåpen, enn India og Pakistan?

– Ja, svarte Cordesman. – Land er ikke like. Iran har foretatt seg en del ting som gjør det til et annet tilfelle. Det har drevet med terror, og likvideringer i utlandet. Uttalelsen om Israel illustrerer disse holdningene. Landet kan derfor ikke vente å bli behandlet som et hvilket som helst annet land.

Møter med urbane muslimer

Les også

-
-
-
-
-

Les også