Kommentar

Walid al-Kubaisi har påpekt det tilsynelatende paradoksale i at vi har grunn til å «takke» Mukhtar fordi han sier sannheten om Koranen og Sharia – for alle troende muslimer står disse over alle verdslige lover. I Fædrelandsvennen skriver Fredrik Engelstad at muslimenes problem i møtet med den moderne verden, er Koranen, med referanse til det Mukhtar sa.
I dag har Klassekampen et intervju med en som tåkelegger, Basim Ghozlan, som antagelig ikke har planer om å delta i fakkeltoget som primært muslimer er oppfordret til å delta i imorgen, for øvrig et intervju der journalisten Hans Petter Sjøli gjennom store deler av oppslaget opptrer som velvilligheten selv. Han våger seg etterhvert inn på noe som utfordrer Ghozlan, men lar Ghozlan slippe unna med sine manipuleringer:

– Skal du delta i demonstrasjonen på lørdag?

– Demonstrasjoner er en fin måte å vise holdninger på, men demonstrasjoner fra minoriteter bør ikke komme på forspørsel fra majoriteten.

Spørsmål: – I Tyskland demonstrerte over 20.000 muslimer spontant etter drapet på van Gogh …

– Ja, og det hadde kanskje noe med nærheten til Nederland å gjøre. Hadde et slikt drap skjedd i Norge hadde det kanskje blitt en automatisk reaksjon også her i landet. Men jeg tviler sterkt på om en slik handling hadde vært mulig i Norge. Min følelse er at det ikke finnes ekstremistiske, muslimske grupperinger eller enkeltpersoner i Norge. Kanskje har den relativt gode dialogen her i landet skapt et vennlig klima. Legger man til rette for arbeid, deltakelse, dialog og respekt, kommer toleranse og fred av seg selv.

– Gode liberale verdier?

– Ja, gode «norske» verdier. Å være norsk handler ikke om å drikke seg full og feste hele natta. Det handler om rettferdighet, vennlighet, trygghet og det å ha respekt for sin neste. Det er tross alt ganske bra å leve i dette landet.

Oppslaget er at Ghozlan er så lei av kravene om at muslimer «hele tiden» skal ta avstand. Han er en av dem som støtter selvmordsaksjoner. Måten han manipulerer på, er ved å bruke «vestlige» argumenter for å unngå noen reell konfrontasjon, som når det gjelder spørsmålet om hva muslimene egentlig mener om drap på meningsmotstandere og terror:

Jeg føler at majoriteten krever fra enkelte minoriteter hva man ikke krever av seg selv. Individualisme er viktig i Vesten, men slikt ser ikke ut til å gjelde for muslimer. Dette er klassisk dobbeltmoral, sier Ghozlan til Klassekampen.

Han slipper å svare på hva han synes om det bestialske drapet på Theo van Gogh. Det kan virke som journalisten ikke tør å spørre, siden Ghozlan argumenterer som han gjør mot å stille muslimer spørsmål om noe andre har gjort i islams navn. I stedet får han legge ut om sin irritasjon over reaksjonene på Mukhtars uttalelser om at drapet kan forstås, og om reaksjonene til nederlenderne etter drapet:

– Skoler ble brent og muslimer som gruppe ble trakassert, og mange såkalte moderate, tolerante nederlendere viste sitt sanne ansikt. En hel gruppe ble plutselig stilt til ansvar for en handling utført av én gal muslim. Denne kollektive tankegangen bryter fundamentalt med de liberale verdiene i de vestlige samfunnene. Hadde en kristen galning begått et slikt drap, ville det blitt sett på som en individuell handling.

– Så liberaliteten er kun et ferniss?

– La meg si det slik: Et samfunn består av forskjellige mennesker. Noen er onde og begår onde handlinger, men de aller fleste er gode og fornuftige mennesker. Poenget er at det er blitt altfor lett å generalisere, og dessverre går det ofte utover muslimene.

Ghozlan utbryter irritert at selvfølgelig tar alle avstand (fra drapet), men det overbeviser ikke, for han avviser det i neste omgang:

«Slike avsvergelser blir umulig å forholde seg til.»

Han etterlyser en seriøs debatt, men bidrar ikke til det selv. Hva han mener med en seriøs debatt, skulle vært interessant å vite. Det ble faktisk en seriøs debatt i «Holmgang», der Mukhtar slapp katten ut av sekken, og Ghozlan velger da heller å angripe reaksjoner enn vise forståelse for hvorfor folk faktisk reagerer. Han tør heller ikke stille i debatt i TV der reelt kritiske personer kan stille ham til veggs på direkten:

– Altfor ofte ender diskusjonene i en type krig der man blir tvunget ned i skyttergravene. Ta min sak som eksempel: Det var en luftboble som ble til et spøkelse. Jeg vil ikke stille opp i programmer som Holmgang; jeg vil ikke havne i den polariserte fellen der jeg må sitte og forsvare meg mot ytterliggående folk som Hege Storhaug og Carl I. Hagen. Jeg opplever at flere vil «drepe» andres meninger i ytringsfrihetens navn. Også politikere gjør seg skyldig i dette, dessverre.

Intervjuet er en studie i unnvikelser og i kunsten å snu alt på hodet og unngå reell og åpen diskusjon.

Dobbeltmoral mot muslimer: – Jeg blir så lei av alle disse kravene om å hele tiden ta avstand, sier Basim Ghozlan

Apropos Svein Egil Omdahl «jødetest» i Stavanger Aftenblad («Fallici i halsen» her i Document.no) Han er helt på linje med Ghozlan, noe som sier en del om hvilket uføre Omdahl befinner seg i:

– Har grensene for hva som tåles av hets og påstander blitt skjøvet den siste tida?

– Ja, det har på en måte blitt en slags mote å kritisere muslimer. Jeg har lenge lekt med tanken om å bytte ut ordet muslim med ordet jøde i en av de mange artiklene som skrives for tida og publisere det som en artikkel skrevet av Basim Ghozlan. Min tese er at det hadde blitt et voldsomt bråk.