Sakset/Fra hofta

Hadia Tajik svarer «Jeanette» i Aftenposten. Hun blir intervjuet av Solveig Ruud om innlegget, men Ruud har ikke fått med seg det vesentlige i artikkelen. Det sier noe om at norske medier ikke våger å se hvor konfliktlinjene mellom islam og demokrati går.

Det gjør det også vanskelig for Hadia Tajik. Hun er tross alt en offentlig person i fremskutt posisjon. Hun har en partileder som offentlig har uttalt at reform av islam ikke er en offentlig oppgave.

Men Tajik tør likevel si at det er hun. Hvis hun da ikke er ekstremt naiv og troskyldig. Det tror jeg ikke at hun er.

Tajik tør vise hvor hun står. Tør Aftenposten, tør Gahr Støre?

Det sentrale spørsmål er om Koranen kan fortolkes på mer enn en måte. Spør du tradisjonell – ikke nødvendigvis konservativ, men tradisjonell, sunni-fortolkning, svarer de nei. Det finnes bare én Koran.

Men det sier ikke Tajik. Hun sier det er opp til hver enkelt å forstå Koranen og hun opererer også med et personlig gudsforhold. Dermed tar hun et langt steg over på den moderne siden.

Det er oppsiktsvekkende uttalelser.

Du spør også «Har du ikke lest Koranen eller bare funnet ut at reglene ikke gjelder deg?».

I dette ligger det at bare en bokstavtro tolkning av Koranen er det rette. Det er jeg ikke enig i.

På samme måte som en bokstavtro tolkning av Bibelen byr på uoverstigelige problemer i vårt moderne samfunn.

Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.

Svært få opererer med det Tajik kaller en bokstavtro lesning av Bibelen. Men nesten alle muslimer gjør det. De som ikke gjør det holder lav profil. Det er det som gjør Tajiks ord oppsiktsvekkende. Det er modig gjort. Imamer som Basim Ghozlan vil gremme seg og skumme.

Her slipper hun katta ut av sekken. Tajiks posisjon som stemmesanker blir ikke like lett etter dette. For synet på Koranen overskygger alt annet.

ayaan.hirsi.ali2

Foto: Ayaan Hirsi Ali har nettopp utgitt boken Heretic/Kjetter, der hun skriver at islam må gjennomgå en reform hvis konflikten med omgivelsene skal dempes. Det holder ikke å gå tilbake til kildene, for det er kildene selv det er noe galt med. Hadia Tajik går ikke så langt, men indirekte er hun på samme spor når hun sier at Koranen kan fortolkes. Det er stikk i strid med tradisjonell islam og mange steder vil det være forbundet med fare å si noe slikt høyt.

Tajik sier ikke alt rett ut. Men mye sprengstoff ligger implisitt i hennes uttalelse: Kjernen i islam er at Koranen er skrevet av Allah – i evigheten. Den er tidløs og dermed uforanderlig. Derfor kan ikke islam forandres i henhold til tradisjonell oppfattelse. De som sier det begår kjetteri. Tajik er en moderne kjetter. Hele moderniteten er en form for kjetteri. Tajik viser at hun har forstått dette. Individet må være utgangspunkt for all religion, liksom kjærlighet er det.

Vi kan ikke forvente at Tajik tar et generaloppgjør for åpen scene når ikke en gang mediene eller forskerne tør.

En viss manglende erkjennelse er det nok av hvor radikalt skritt hun har tatt.

Tajik har fått med seg at uttalelsen om at det beste middel mot radikalisering er å gi de unge Koranen, er tvilsom. Hun forklarer at hun laget en vri på en uttalelse av Per Inge Torkelsen om alkohol og de unge.

Hun er klar over at en Koran ikke nødvendigvis vil være det beste botemiddel. Det hun mente var at den riktige forståelsen av islam vil være det beste botemiddel. Her virker Tajik noe hjelpeløs.

Poenget mitt var, og er, at unge mennesker som vet mest mulig om sin egen religion er mindre sårbare for andres ekstreme, islamistiske propaganda.

Det er jeg ikke alene om å mene. Fagfolk på feltet er enig.

Men problemet er hva man legger i å «vete mest mulig om sin egen religion». Her møter Tajik seg selv i døra. Hun har nettopp slått fast at det må være tolkningsrom og at gudsforholdet må være personlig. Begge deler bryter med tradisjonell islam. Problemet er at radikalismen ligger innbakt i islams kilder. Det er nok å se på Muhammeds praksis.

For å fortsette langs «tolkningsaksen»: Hvis det å vite mest mulig om islam også betyr å gjøre seg kjent med forskningslitteraturen vil det absolutt kunne forebygge radikalisering. Men det innebærer å snu opp ned på mange vante forestillinger. For eksempel mener islamforskere at det første hundreåret av islams historie må skrives helt om.

Indirekte viser Tajik at hun står på riktig side. Hvis hun følger opp vil hun bli av uvurderlig betydning for den oppvoksende slekt. Omfavnelsen av fortolkning og åpning for historisering er selve forutsetningen for sameksistens. Hvis den ene part har en lov som er religiøs begrunnet og står over alle andre, udiskutabelt, kan det ikke bli noen dialog, da blir det enveistrafikk, og det vil aldri resten av samfunnet finne seg i.

Så grunnleggende er denne diskusjonen.